Dette har skjedd

For akkurat ti år siden tok tusener av syrere til gatene med krav om demokratiske reformer. Protestene ble slått hardt ned på med politi- og militærvold og massearrestasjoner.  

Dette skulle etter hvert utvikle seg til en forferdelig borgerkrig, men få kunne forestille seg det brutale voldsnivået, og at krigen ville pågå de neste ti årene.

Svært mange er drept i krigen. 12 millioner syrere blitt tvunget på flukt. Millioner har flyktet over grensene, men fortsatt i dag er flere enn seks millioner syrere på flukt i eget land. Mange lever i flyktningleirer under svært dårlige forhold preget av uendelig venting, frykt og redsel.

Helsepersonell på bakken forteller også at de psykiske helseproblemene blant flyktningene er alvorligere enn hva de har sett tidligere.

Ti år med krig har ført til enorme lidelser for innbyggerne, og det er store helsebehov som ikke blir dekket.

Angrep på sykehus som militær strategi

Det finnes regler i krig. En av dem er at alle mennesker har rett på medisinsk hjelp ved behov. Derfor skal sykehus beskyttes. Men i Syria har selv krigens regler blitt utfordret.

Fordi klinikker og sykehus ofte ble utsatt for angrep og truffet av bomber, måtte Leger Uten Grenser sette opp feltsykehus på uvanlige steder.

Morten Rostrup var en av legene som måtte jobbe på denne måten i Syria i 2012.

– Det vi har sett i Syria, og også i Libya og Jemen, er at angrep på sykehus og helsepersonell har blitt en del av en militær strategi. Vi har jobbet i krigssoner i lang tid, men har sjelden sett denne systematiske bombingen av klinikker og sykehus. Når jeg tenker tilbake på 25 år i felt, er dette noe jeg synes har økt betydelig, forteller Rostrup.

I praksis fungerer den militære strategien som følger: All infrastruktur i et område skal ødelegges. Det gjelder både sykehus, skoler, bakerier og markeder. Sivile skal tvinges på flukt. Noen ganger kan et marked først bli angrepet, og like etter angripes sykehus eller helsepersonell som prøver å behandle de skadde. Når de som skal redde liv fjernes, blir våpnenes slagkraft fatal, og de menneskelige lidelsene større.

– Usikkerheten og frykten i befolkningen øker når sykehus blir mål. Uten helsehjelp, reddes færre, og flere risikerer å oppleve en smertefull død, forteller Rostrup.

Mer enn krigsskader

På feltsykehuset i skolebygningen nord for Aleppo hadde Rostrup ofte vakt på akuttmottaket.

– Her hadde jeg ansvar for å ta imot pasienter som ofte hadde livstruende skader, og som trengte øyeblikkelig hjelp. Mange hadde skuddskader og måtte raskt sendes til kirurgisk behandling. Vi hadde pasienter med skuddskader i mageregionen og brystet. Jeg husker spesielt en pasient som ble skutt i halsen. Kulen gikk bare én millimeter forbi halspulsåren. Han overlevde.

Men hva med dem som ikke er skadd i krigen, men som lider av andre kroniske sykdommer? Krigsskader er ikke det eneste tegnet på at det er krig i Syria. Det har også oppblomstringen av smittsomme sykdommer vært.

– Syria hadde et avansert helsesystem før konflikten, men det har tatt kraftig skade av krigen. I 2013 ble det første tilfellet av polio på 14 år observert i Syria – en tidlig indikasjon på et helsesystem med brukket rygg, der blant annet vaksinasjoner ikke ble gjennomført som vanlig. I 2013 begynte vi også å se utbrudd av meslinger blant barn i Aleppo, sier Rostrup.

Han forteller at han har sett mange eksempler på hvordan kroniske lidelser – som enkelt kan behandles med tilgang på medisiner – ofte ble livstruende i en konfliktsituasjon.

– Jeg møtte for eksempel mange diabetes-pasienter, som er avhengige av insulin for å overleve. På grunn av mangel på insulin kunne de bli svært syke og i verste fall miste livet. Pasienter med hjerte/karsykdommer fikk ikke adekvat behandling.

– Vi så også at pasienter med ulike kreftsykdommer, som ofte kunne behandles under normale forhold, ikke lenger hadde noe tilbud. På akuttmottaket der jeg jobbet fikk vi dessuten daglig inn pasienter med sjeldne sykdommer, som vi ikke hadde utstyr til å behandle. Jeg husker en ung mann med hjernesvulst og kontinuerlige epileptiske kramper. Det var stor mangel på medisiner som kunne lindre plagene hans.

Fortsatt enorme humanitære behov

Når vi snakker om konflikten i Syria i dag, er det viktig å huske på at dette fortsatt er en krig, og selv om intensiteten og utbredelsen av krigshandlinger har avtatt, er det fortsatt store lidelser blant sivilbefolkningen.

Den humanitære situasjonen forverres i områder i Nord-Syria, der Leger Uten Grenser fortsatt er til stede. Mange av flyktningleirene er overfylte, og menneskene har begrenset tilgang til helsehjelp.

Det er store behov for vaksiner, helsehjelp til mennesker med kroniske lidelser, og ikke minst psykisk helsehjelp.

Dette har vært og er en veldig traumatiserende krig. Leger Uten Grenser har sjelden sett en så stor andel flyktninger med alvorlige psykiske problemer. I noen rapporter antar man at 75 prosent av flyktningene er rammet av psykiske problemer.

Leger Uten Grenser krever at alle parter i konflikten bidrar til å sikre beskyttelse av sivile, inkludert helsearbeidere, pasienter, sykehus og klinikker.

Alle involverte parter må gjøre sitt for å sørge for at livreddende humanitær hjelp kommer frem, inkludert upartisk medisinsk hjelp der det er behov.

Les mer om Leger Uten Grensers arbeid i Syria.