De som ikke får behandling blir ofte stigmatisert, i tillegg til et liv med smerter og livslange komplikasjoner.

Dette krypdyret tar livet av 100.000 mennesker hvert år.

Riktig motgift er den mest effektive behandlingen, men dessverre mangler den ofte i områder hvor den trengs mest.

HVER DAG DØR 275 MENNESKER AV SLANGEBITT


- Jenta ble bitt av en giftig slange en måned før hun og familien kom til sykehuset. De hadde gått i fire dager. Gjennom tørre landområder, krysset en elv i kano og gått gjennom et sumpområde hvor vannet rekker deg til brystet. Foreldrene hadde båret sin 14-år gamle datter hele veien fordi hun ikke lenger selv kunne gå. De tilbrakte nettene i landsbyer eller i veikanten før de endelig ankom sykehuset, fortsetter Nyman.

Han er lege og var på oppdrag i Sør-Sudan for Leger Uten Grenser i den lille avsidesliggende byen Old Fangak. Den eneste muligheten for å kunne redde jentas liv var å amputere.

Slangebitt finnes over hele verden, men det er først og fremst de som bor i fattige og avsidesliggende områder som lider, og i verste fall mister livet.

Slangene skjuler seg gjerne i gress og åkre og kan snike seg inn i dårlig beskyttede hus.


– Infeksjonen nådde den nedre delen av beinet hennes, den hadde på en måned langsomt spredd seg. Huden minnet om marmor. Foten var urørlig og er steinhard. Det var bare én måte å redde jentas liv på, og det var å amputere, fortelle lege Alexander Nyman.

Denne artikkelen ble publisert 15. august 2021.

Landbruksarbeidere, barn og unge og migranter er noen av de mest utsatte gruppene. Ofte blir de bitt i foten fordi de ikke har godt nok fottøy.

Barn er også ekstra sårbare mot slangebitt fordi de har små kropper, og en mindre giftmengde skal til før bittet blir dødelig. Barn kan bli bitt når de går barbeint, leker i busker og kratt eller krabber rundt.

Mange av menneskene som blir bitt rekker ikke å oppsøke helsehjelp tidsnok. Det øker risikoen for amputering, eller andre livslange komplikasjoner.

Nesten en halv million mennesker får nedsatt funksjonsevne

Foreldrene til den 14 år gamle jenta motsatte seg amputasjon i starten. De fortalte om en mann de kjente som også ble bitt av en giftig slange, men som ikke måtte amputere. Så hvorfor må datteren gjennom noe så grusomt?

De valgte først å reise fra sykehuset, men ombestemte seg heldigvis og kom tilbake neste dag. Aleksander Nyman og de andre helsearbeiderne pustet lettet ut, og satte opp operasjonstid et par dager etter.

Et liv uten en fot eller et ben vil skape store utfordringer for livet videre, og mange mister muligheten til å jobbe.

Det å miste en inntekt rammer ofte en hel familie økonomisk. For mange er det å gifte bort døtre en måte å sikre at hun blir tatt vare på, men uten en fot kan dette være vanskeligere. Det å skulle få funksjonsnedsettelse kan også føre til et liv med diskriminering og stigmatisering. Derfor er det alltid viktig å oppsøke helsehjelp raskest mulig, før det kommer til dette punktet.


Likevel er det også slik at hvis pasienten får behandling, kan de sette seg i bunnløs gjeld. Fordi motgift er altfor dyrt.








Material property, Table, Font
Hva har en hest med motgift å gjøre?
Motgift blir ofte produsert ved hjelp av andre dyr, vanligvis en hest. Hesten får gift sprøytet inn i blodårene slik at hesten produserer motgift. Deretter henter de ut motgiften.

Denne prosessen tar lang tid og koster mye penger. Det kan nemlig ta flere måneder før motgiften kan bli klar til å brukes på mennesker. Det er derfor helt nødvendig at legemiddelselskaper forsker og utvikler nye metoder til å produsere effektiv motgift.

Kostbare piller ute av rekkevidde

Motgift er ofte altfor dyrt for de menneskene som blir rammet. I Sør-Sudan kan en behandling med motgift koste opptil to årslønner. En undersøkelse fra 2010 viser at kun to prosent av de som ble rammet av slangebitt i land sør for Sahara har tilgang til riktig behandling. Det tilsvarer kun 2400 av 120.000 mennesker årlig.

Det er ikke bare prisen som er et problem: Det finnes heller ikke nok effektiv motgift. Uten gode alternativer har ikke mange mennesker annet valg enn å kjøpe billigere og dårlige versjoner.

Disse gir dårlig resultater og kan føre til mistillit til medisinsk hjelp. Neste gang oppsøker de kanskje lokale healere isteden, selv om slangebitt ofte krever kvalifisert medisinsk hjelp.

















Human body, Comfort

Kaptoyo Todosha var åtte år gammel da han ble bitt i ansiktet av en hvesehuggorm mens han sov. De gikk i åtte timer og deretter ble de kjørt til helsesenteret og gutten fikk motgift. Det var ikke første gang han ble bitt av en slange, og familien forteller at flere i familien har blitt rammet. Foto: Paul Odongo

Profitt over liv

Synkende etterspørsel gjør også at legemiddelindustrien kan argumentere for at markedet ikke er stort nok, og gir dem enda en grunn til å ikke forske og utvikle bedre motgift.

De siste årene har flere legemiddelselskaper trukket seg ut av markedet og sluttet å produsere riktig motgift som trengs i de hardest rammede områdene. Det er derfor få aktører igjen som jobber med å utvikle ny motgift.

De fleste som blir rammet og trenger det mest utgjør ingen lukrativ gruppe for legemiddelindustrien.

Noen ganger må pasientene gjennom flere operasjoner i forbindelse med slangebitt.

I tillegg til medisinsk behandling er folkeopplysning helt sentralt i arbeidet til Leger Uten Grenser: Hva er slangebitt og hvor kan man oppsøke helsehjelp?

Anyar (5) ble bitt av en slange da han lekte utenfor huset sitt. Foten og leggen var hoven, og kirurgene våre måtte åpne opp for å lette trykket og få i gang blodsirkulasjon. I etterkant må han trene opp benet med fysioterapi som ofte gjøres ved hjelp av lek for barn.

Hva må skje?

Leger Uten Grenser har i årevis vært vitne til hvordan slangebitt rammer pasientene våre, særlig fattige mennesker. Familier kan sette seg i bunnløs gjeld for å få råd til effektiv motgift, eller så velger de billige varianter som ikke virker.

Slangebitt dreper 100.000 mennesker hvert år, men får fremdeles ikke nok oppmerksomhet. Helsearbeidere og mennesker i risiko for slangebitt må få mer informasjon og bedre kunnskap. Både om hva man skal gjøre om man blir bitt, eller hvordan det skal behandles.

Legemiddelindustrien må produsere, forske og utvikle motgift, og prisen må bli billigere.

I mai i 2019 kom en etterlengtet ny strategi fra Verdens helseorganisasjon om å hindre død og lidelse som skyldes slangebitt.

Strategien til WHO om slangebitt er en veldig viktig start, men nå må politisk handling og økte midler fra myndigheter og andre aktører på banen fortest mulig, slik at færre lider og færre dør.



Health care, Joint, Mouth, Comfort
Leger Uten Grensers arbeid med slangebitt
Leger Uten Grenser behandler rundt 6000 pasienter mot slangebitt hvert år i 10 land. Flesteparten av disse i Paoua i Den sentralafrikanske republikk, Agok i Sør-Sudan, Abdurafi i Etiopia og Abs og Ibb i Jemen. Rundt en tredjedel har behov for motgift.

Arbeidet vårt med slangebitt involverer helseinformasjonsarbeid og påvirkningsarbeid til helsemyndigheter og andre relevante aktører.

Fra et epidemiologisk ståsted bidrar vi også med å finne ut av hvilke slangetyper som er mest vanlige der vi arbeider.

I likhet med andre sykdommer jobber vi også mye med å rette fokus på tilgang til effektiv motgift og legge press på legemiddelindustrien og andre aktører for å sørge for at mer effektiv motgift blir produsert og gjort tilgjengelig der det trengs mest
Les mer om slangebitt her.