– Verdens mest sårbare mennesker betaler med helsen og livene sine for et problem de ikke har skapt.

Det sier Christos Christou, lege og internasjonal president i Leger Uten Grenser, i forkant av klimatoppmøtet i Dubai som starter 30. november. 

– Det er både absurd og tragisk at de som er minst ansvarlige for utslippene som skaper klimakrisen, er de som lider av konsekvensene. Dette viser at vi ikke bare står i en klimakrise, men også i en solidaritets- og menneskehetskrise, fortsetter han. 

Klimakrisen er en helsekrise og humanitær krise. Klimaendringer påvirker allerede helsen til mennesker over hele verden og forventes å øke i takt med at planeten stadig blir varmere. Vi er til stede i flere av verdens mest klimasårbare områder og behandler pasienter som opplever helsekonsekvensene av klimaendringer.  

Et problem vi er vitne til her og nå 

I 2023 har vi fortsatt å se konsekvensene, som omfattende flom i Sør-Sudan, alvorlige sykloner i Myanmar, Madagaskar og Mosambik, samt varme og langvarige tørkeperioder som har drevet millioner til randen av sult på Afrikas horn. 

Vi ser kolerautbrudd i en rekke land og bekymringsfullt mange tilfeller av denguefeber over hele Amerika. Den dødelige kombinasjonen av malaria og underernæring har holdt barneavdelingene våre fulle i Sahel-regionen, inkludert i det østlige Tsjad, der folk har flyktet fra den grusomme konflikten i Sudan. 

– Dette er ikke et fremtidig problem, det skjer nå. Vi er tydelig vitne til dette, sier Christou.  

– Og det skjer fordi verdens ledere har mislyktes i å innfri forpliktelsene om å begrense utslippene, og i løftene om å hjelpe de mest berørte landene i å tilpasse seg, legger han til.

Manglende tiltak går på bekostning av helse 

Mens partene på klimatoppmøtet vurderer hvordan klimamålene skal nås, er det allerede klart at mangelen på klimatiltak har satt folks helse i stor fare. Å ikke klare å begrense global oppvarming til 1,5 grader celsius utgjør en trussel for mange mennesker i de humanitære kontekstene der vi arbeider. 

De mest berørte samfunnene og landene har gjentatte ganger bedt om støtte for å håndtere konsekvensene av klimaendringer, men uten å få det. De trenger forpliktelser for å redusere utslipp av klimagasser, samt konkret økonomisk og teknisk støtte. Disse samfunnene trenger klimatiltak som samsvarer med omfanget av klimakrisen. Verden kan ikke fortsette å se på mens humanitære kriser stadig blir mer alvorlige, og mens verdens mest sårbare mennesker fortsetter å ta konsekvensene dette innebærer. 

– Vi har ikke råd til nok et mislykket forsøk, sier Christou. 

 – Hvor mange flere år må det gå, hvor mange flere klimakonferanser skal det holdes, og hvor mange flere liv må bli direkte berørt – eller gå tapt – før konkrete tiltak blir besluttet og iverksatt?

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.

*Bildet er tatt i Mogovolas-distriktet i provinsen Nampula i Mosambik. Mosambik er et av landene som er mest sårbare for klimaendringer.