Rectangle, Gesture, Font

For over ti år siden var mange håpefulle for den nye nasjonen og mulighetene det ville bringe.

For over ti år siden feiret befolkningen i Sør-Sudan sin uavhengighet.

Men nå ser verdens yngste land tilbake på et tiår preget av vold, krig og konflikt.


Flere av de mest ekstreme hendelsene rammet mennesker på flukt, og mennesker som søkte beskyttelse – inkludert brutale angrep på statlige sykehus. Millioner av mennesker har blitt fordrevet, ofte flere ganger, både innad i landet og til naboland.

Masseflukten førte til at flere beskyttelsesleirer for sivile ble opprettet på FN-baser i Sør-Sudan. Leger Uten Grenser har flere ganger kritisert de forferdelige leveforholdene inne i leirene.

Mange frykter for angrep utenfor leirene, og grusomme opplevelser fører til at innbyggerne i leiren sliter med store mentale helseproblemer.

Nå i 2023 er flere av disse leirene blitt overført til myndighetene, men Malakel-leiren er fremdeles under FN-kontroll.

Millioner av mennesker i Sør-Sudan har opplevd svært traumatiske hendelser. De psykiske helsebehovene er store, og i Malakel-leiren har Leger Uten Grensers team behandlet mange mennesker med selvmordstanker, og flere i leiren har forsøkt å ta sitt eget liv eller sliter med selvskading.

– Det vanskeligste med å være sørsudaner er frykten. Folk lever i frykt og er redde når de sover. Dette har skapt traumer hos folk, sa Mundri, som jobber for oss i Sør-Sudan.

Sør-Sudan: Fra selvstendighet til borgerkrig og uro

– Etter 22 år med borgerkrig kom selvstendigheten vår i 2011. Hele befolkningen var i ekstase. Vi var lykkelige for at et nytt land var født, men håpet og drømmene forsvant raskt, forteller Yambio, som jobber i Leger Uten Grenser.

Da Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 var det andre kriser som rammet landet. Det var et økende konfliktnivå i flere deler av landet mellom lokale grupper, og det oppstod nye konflikter i grenseområdene til Sudan.

Likevel var de første årene med selvstendighet preget av forventning og optimisme og i størsteparten av landet, var det en relativt fredfull periode.

I desember 2013, mindre enn to år etter at landet ble selvstendig, endret situasjonen seg drastisk. Da brøt en forferdelig borgerkrig ut.

Det ble utført etniske massakrer, brutale og målrettede drap på sivile, rekruttering av barnesoldater og andre forferdelige handlinger.

Seksualisert- og kjønnsbasert vold ble brukt som våpen i krig. Det anslås at nesten 400.000 mennesker mistet livet i løpet av de fem årene borgerkrigen pågikk. Krigen blottla sårbarheten til det unge landet.

Flash photography, Outerwear, Grey, Headgear, Entertainment

Bildet: Peter Gatlek (50) ble skutt i hodet da han forsøkte å rømme fra et angrep på landsbyen sin i nærheten av Leer. – De bare kom og angrep landsbyen vår. Jeg løp og måtte gjemme meg i sumpområdene. Noen av de som flyktet med meg ble skadet, andre ble drept, fortalte han til et Leger Uten Grenser team i 2015 etter å fått helsehjelp. Foto: Dominic Nahr / MAPS

Oppdatert 31. mai 2023

Flash photography, White, Black, Black-and-white, Standing, Entertainment, Style
Black, Black-and-white, Style
Vertebrate, Black-and-white, Style, Wood, Happy
People in nature, Flash photography, Street light, Natural landscape, Sky, Plant, Happy, Wood, Style, Grass
Human, Black-and-white, Style
People in nature, Flash photography, Plant, Wood, Black-and-white, Twig, Trunk, Grass

Angrep på humanitærhjelp

Sør-Sudan er et av de farligste landene for hjelpearbeidere. Siden 2011 har 176 humanitærarbeidere mistet livet og 334 har blitt skadet.

Det er først og fremst lokale ansatte som tar den største risikoen, og utgjør 94 prosent av hjelpearbeidere som har mistet livet.

På ti år ble 24 av våre sørsudanske kollegaer drept. Fem ansatte var på vakt for Leger Uten Grenser da hendelsene inntraff.

Sykehus og klinikker har også blitt utsatt for voldelige angrep. Siden 2011 har det vært 56 voldshendelser mot Leger Uten Grensers prosjekter. Det innebærer blant annet angrep på klinikker, sykehus, boligområder, kjøretøy og plyndring av medisiner og utstyr.

Air gun, Wood

Bildet: En operasjonssal på et Leger Uten Grenser-sykehus i Leer i Sør-Sudan ble plyndret, brent og ødelagt i starten av 2014. Vi hadde drevet sykehuset i 25 år og var det eneste sykehuset som ga spesialisert helsehjelp i Unity State.
Foto: Michael Goldfarb / Leger Uten Grenser

Hvordan rammer konflikt og vold tilgang til helsehjelp?
Konsekvensene av den langvarige konflikten og de gjentatte humanitære krisene i landet forverres av et mangelfullt og kronisk underfinansiert helsevesen.

I mange områder er det ikke-funksjonelt eller i stor grad nedprioritert. I 2020 var kun 1300 av 2300 sykehus og helsesentre i drift.

Litt mindre enn halvparten av befolkningen, og bare 32 prosent av de internt fordrevne, bodde innenfor fem kilometer fra et fungerende sykehus eller helsesenter.

Alle bildene over er tatt av Jan Grarup og er fra flyktningleiren Bentiu i 2020.  

Den voldelige situasjonen hindrer også folk i å oppsøke helsehjelp, og mennesker dør av sykdommer som enkelt kan forebygges eller behandles.


Barn blir ikke vaksinert og smittsomme sykdommer som meslinger kan spre seg i rekordfart.

Flere ganger har det brutt ut meslinger og kolera. I noen områder har også den livsfarlige parasittsykdommen kala-azar blusset opp.


Sykdommer blusser opp under konflikt

Den livsfarlige parasittsykdommen kala-azar er en sykdom som i nesten alle tilfeller er dødelige uten behandling. Behandlingen som finnes er også 70 år gammel, krever avansert medisinsk utstyr og er til dels giftig for flere pasientgrupper.

Sykdommen finnes blant annet i land i Øst-Afrika og i Asia. Men fordi de som blir rammet ikke utgjør en lukrativ pasientgruppe, blir det ikke forsket og utviklet nok på effektive medisiner mot den dødelige sykdommen.

Men kala-azar er ikke den sykdommen som tar flest liv i Sør-Sudan.

Mange mennesker lever under svært krevende forhold, og dårlige vann- og sanitærforhold øker risikoen for sykdomsutbrudd.

På det verste var Leger Uten Grenser vitne til at mellom tre og fem barn døde hver dag av sykdommer som kan forebygges i flyktningleirer.

Mennesker på flukt er særlig utsatt for å bli syke, også de som er tvunget til å leve utendørs - i skogområder eller sumpområder.

Malaria er den ledende årsaken til at mennesker mister livet i Sør-Sudan – en sykdom som vanligvis er enkel å behandle, om man få helsehjelp i tide.

Leger Uten Grenser behandler hvert år flere hundretusen mennesker mot malaria, og vi har de siste årene sett et drastisk økning i tilfeller.

Flom rammer også Sør-Sudan hvert år, og gjør at titusener av mennesker blir tvunget på flukt. Flom øker også risikoen for vannbårne sykdommer som kolera – en sykdom som kan være livsfarlig uten behandling.

Mange sliter psykisk

– Det vanskeligste med å være sør-sudaner er frykten. Folk lever i frykt, og er redde når de sover. Dette har skapt mye traumer hos folk, fortalte Mundri, som jobber for oss i Sør-Sudan.

Leger Uten Grenser har sett en økning i selvmordsforsøk i løpet av de ti siste årene, og har derfor jobbet med å gi støtte til pasienter for å hjelpe dem med å håndtere posttraumatiske stresslidelser.

Siri Kvam er psykolog og jobbet med å gi psykisk helsehjelp til tidligere barnesoldater i Sør-Sudan i 2018.

Fredsavtalen i 2018 sørget for at borgerkrigen endelig tok slutt, og en enhetsregjering ble opprettet tidlig i 2020.


Likevel er konflikten lang fra over.

Konflikter og kamper mellom ulike lokale grupper blusser stadig opp, og situasjonen forverrer seg år etter år.

Hva er situasjonen i dag?

I dag regner man med at 8,3 millioner mennesker – mer enn to tredeler av befolkningen – har kritisk behov for humanitærhjelp og beskyttelse.

2,2 millioner sørsudanere har krysset grensene for beskyttelse i naboland, og mer enn 1,6 millioner mennesker er på flukt i eget land.

Det gjør situasjonen til den største flyktningkrisen i Afrika. Selv i det best tenkelige scenarioet vil landet fortsette å være svært utsatt for humanitære kriser, og befolkningen vil trenge humanitær hjelp i tiden fremover.

Sør-Sudans ledere må ta alle nødvendige grep for å sikre beskyttelse av sivile. De må også sørge for at humanitærhjelp kommer trygt frem, uavhengig av politisk agenda.

– Mitt håp for de neste ti årene og fremtiden er et endret samfunn. Et samfunn hvor vi kan leve i fred sammen. Der jeg kan se på folk som mine søstre og brødre. Der jeg kan reise uten restriksjoner. Der jeg kan gi uttrykk for følelsene mine, til hvem som helst, uavhengig av rase, eller hvilken stamme de tilhører. Det er dette samfunnet jeg lengter etter. Det er den yngre generasjonen som vil inspirere generasjonene som kommer etter oss, sa en av våre ansatte.

Shorts, Comfort
Hva gjør vi i Sør-Sudan?
Leger Uten Grenser begynte å jobbe i de områdene som i dag ligger i Sør-Sudan i 1983. I dag jobber vi med blant annet krigsskader, akuttkirurgi, svangerskapshelse og behandling av sykdommer. Vi bistår mennesker på flukt, og rykker ut under sykdomsutbrudd.

I løpet av de ti siste årene har vi utført flere enn 52.200 kirurgiske inngrep, behandlet 146.000 mot underernæring og 2,3 millioner mennesker har blitt behandlet mot malaria. Vi har også utført flere enn 48.000 konsultasjoner innen psykisk helse.