– I månedsvis har Leger Uten Grenser fordømt den skammelige avskrekkingspolitikken som Europa har ført mot mennesker på flukt, i stedet for å hjelpe og gi beskyttelse til dem som trenger det, sier Sebastian Stein, feltkoordinator ombord på redningsbåten Bourbon Argos i Middelhavet. 

– Avtalen mellom EU og Tyrkia setter hele konseptet “flyktning” og den beskyttelsen som følger med, på spill, sier Stein. 

Kan ikke bli normalen

Tre måneder etter at avtalen mellom Tyrkia og EU ble signert, som europeiske stater mener er en suksess, er mennesker på flukt den lidende part.

På greske øyer er flere enn 8000 mennesker, inkludert hundrevis av enslige mindreårige, strandet under uverdige forhold som en direkte konsekvens av avtalen.

De frykter alle en tvangsretur til Tyrkia, men får ikke juridisk hjelp til å kjempe mot en kollektiv utvisning. Flesteparten av disse familiene, som Europa lukker øynene for, har flyktet fra konflikter i Syria, Irak og Afghanistan. 

– Avskrekkingspolitikken er solgt til europeiske velgere som en humanitær løsning, men har kun forsterket lidelsene til mennesker på flukt. Det er ingenting som er humant med denne politikken. Dette kan ikke bli normalen for hvordan vi håndterer mennesker på flukt, forklarer Stein. 

Forrige uke annonserte Europakommisjonen et nytt forslag med den samme logikken som EU-Tyrkia avtalen med 16 andre land i Afrika og Midt-Østen.

Disse avtalene bruker handel og bistandsmidler som brekkstang for å få disse landene til å hindre migrasjon til Europa.

Blant de foreslåtte landene er Somalia, Eritrea, Sudan og Afghanistan, som alle ligger på toppen av listen over land som mennesker flykter fra. 

– Er Europas eneste svar til flyktninger at de skal bli i landene de vil flykte fra, spør Stein. 

Domino-effekt

– Igjen viser dette at Europas hovedfokus ikke er på å beskytte mennesker på flukt, men hvordan man best kan holde dem unna, sier Stein. 

Avtalen setter en meget farlig presedens for andre land og sender et signal om at det å gi beskyttelse til mennesker på flukt er et valg og at man kjøpe seg vekk fra å tilby asyl.

I mai brukte kenyanske myndigheter EU-Tyrkia avtalen til å rettferdiggjøre sin beslutning om å stenge verdens største flyktningeleir, Dadaab, og sende alle flyktningene tilbake til Somalia.

Likeledes gjør avtalen ingenting for å oppmuntre Syrias naboland til å åpne sine grenser for dem som prøver å flykte fra krigen. 

– Europas forsøk på å outsource migrasjonskontroll har en dominoeffekt, med stengte grenser hele veien til Syria. Mennesker på flukt har ingen steder å dra. Akkurat nå er 100.000 mennesker fanget i Azaz i Syria mellom frontlinjene og den tyrkiske grensen. Vil dette være normalen fra nå av, spør Stein. 

Sett mennesker først

Avtalen mellom EU og Tyrkia inkluderer 1 milliard Euro i humanitær hjelp. Det er åpenbart behov i Tyrkia, som allerede huser nesten 3 millioner syriske flyktninger, men hjelpen er betinget som en belønning for stengte grenser, ikke basert på folks faktiske behov. Denne instrumentaliseringen av humanitær hjelp er uakseptabel. 

– Leger Uten Grenser vil ikke ta imot penger fra institusjoner eller myndigheter som fører en slik politikk som har menneskelige kostnader, sier Kyrre Lind, programsjef for Leger Uten Grenser i Norge. 

– Det blir feil for oss å ta imot penger fra europeiske stater og Norge, samtidig som vi hver dag må behandle ofrene for deres politikk. Vi ber europeiske myndigheter om å endre sine prioriteringer: Fra å prioritere å stenge sine grenser, må Europa i stedet sette mennesker på flukt først.

Leger Uten Grensers operasjoner verden over er hovedsakelig privat finansiert (92%). Likevel er Leger Uten Grenser involvert i noen finansielle partnerskap med institusjonelle donorer om spesifikke prosjekter.

I 2015 mottok Leger Uten Grenser om lag 19 millioner Euro fra forskjellige EU-institusjoner og om lag 37 millioner Euro fra ulike EU-stater. I tillegg brukte Leger Uten Grenser 6.8 millioner Euro fra norske myndigheter. 

Alt om Leger Uten Grenser og flyktningkrisen

Les mer om Leger Uten Grensers økonomi