Privat
Hjem > Vart arbeid > Feltblogg > Stine Ness: Sliten, men enormt takknemlig
Nyheter
28.05.2015 / 09.11.2017

Stine Ness: Sliten, men enormt takknemlig

Da er jeg tilbake i Katmandu etter å ha vært ute i landsbyene i ei uke. Vi setter nye rekorder for hver dag som går på hvor mye vi klarer å distribuere. De siste tre dagene har vi delt ut 70 tonn. Vi har base i en landsby nordvest for Katmandu og en øst for Katmandu. En nær episenter til det første jordskjelvet, og en nær episenteret til det andre jordskjelvet.

Vest for Katmandu har vi fått leid en skole (alle skolene ble stengt etter jordskjelvet) som vi bruker som lager. Vi bor i telt.

Teamet består av tre feltarbeidere samt en håndfull lokale. En person er ansvarlig for å tømme lastebilene som kommer med varer fra Katmandu. En person er ansvarlig for å laste nettene som fraktes med helikopter til landsbyene, og en person er i landsbyen for å ta imot nettene, sikre at folk ikke kommer løpende når helikopter kommer, og organisere selve distribusjonen.

Følelsen av å distribuere er som en berg- og dalbane. Først det å komme flyvende inn og se de totalt ødelagte landsbyene. Fra luften ser det først ut som husene er ganske ok, men jo nærmere man kommer, forstår man at takene ligger på bakken og at husene er jevnet med jorden. Det er så enormt trist.

Men når man lander blir man møtt av gleden og nysgjerrigheten til alle menneskene i landsbyen. Disse menneskene som har mistet alt, kommer med egg fra hønene for å sikre at jeg ikke er sulten mens jeg er der. Og når jeg drar blir det en slags seremoni som takk for det Leger Uten Grenser har gjort for dem.

Luene som jeg tok med fra Norge har blitt delt ut, og vil komme godt til nytte når regntiden setter inn. I fjellene begynner det allerede bli kaldt om kveldene. Mange av landsbyene vi har distribuert til ligger på 3500 meter over havet.

Jeg er sliten, men enormt takknemlig.

Mer i denne seksjonen  
Nyheter
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Privat
Hjem > Vart arbeid > Feltblogg > Stine Ness: Sliten, men enormt takknemlig
Nyheter
28.05.2015 / 09.11.2017

Stine Ness: Sliten, men enormt takknemlig

Da er jeg tilbake i Katmandu etter å ha vært ute i landsbyene i ei uke. Vi setter nye rekorder for hver dag som går på hvor mye vi klarer å distribuere. De siste tre dagene har vi delt ut 70 tonn. Vi har base i en landsby nordvest for Katmandu og en øst for Katmandu. En nær episenter til det første jordskjelvet, og en nær episenteret til det andre jordskjelvet.

Vest for Katmandu har vi fått leid en skole (alle skolene ble stengt etter jordskjelvet) som vi bruker som lager. Vi bor i telt.

Teamet består av tre feltarbeidere samt en håndfull lokale. En person er ansvarlig for å tømme lastebilene som kommer med varer fra Katmandu. En person er ansvarlig for å laste nettene som fraktes med helikopter til landsbyene, og en person er i landsbyen for å ta imot nettene, sikre at folk ikke kommer løpende når helikopter kommer, og organisere selve distribusjonen.

Følelsen av å distribuere er som en berg- og dalbane. Først det å komme flyvende inn og se de totalt ødelagte landsbyene. Fra luften ser det først ut som husene er ganske ok, men jo nærmere man kommer, forstår man at takene ligger på bakken og at husene er jevnet med jorden. Det er så enormt trist.

Men når man lander blir man møtt av gleden og nysgjerrigheten til alle menneskene i landsbyen. Disse menneskene som har mistet alt, kommer med egg fra hønene for å sikre at jeg ikke er sulten mens jeg er der. Og når jeg drar blir det en slags seremoni som takk for det Leger Uten Grenser har gjort for dem.

Luene som jeg tok med fra Norge har blitt delt ut, og vil komme godt til nytte når regntiden setter inn. I fjellene begynner det allerede bli kaldt om kveldene. Mange av landsbyene vi har distribuert til ligger på 3500 meter over havet.

Jeg er sliten, men enormt takknemlig.

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid