Foto: Leger Uten Grenser
Hjem > Vart arbeid > Feltblogg > Claudia Heien: Her så jeg sykdommer vi ikke lenger ser i Norge
Nyheter
29.01.2014 / 21.09.2017

Claudia Heien: Her så jeg sykdommer vi ikke lenger ser i Norge

Boost sykehus ligger i byen Lashkargah sør i Afghanistan, og er det eneste sykehuset i Helmand-provinsen. Her kommer rundt 12.000 barn til verden hvert eneste år. Claudia var på oppdrag for å lære opp lokalt ansatte i ultralyd, en kunnskap som kan bety forskjellen på liv og død. Her forteller hun fra oppdraget:

Ingen kontroller

Afghanistan er et land med enorm fattigdom og det er vanskelig for befolkningen i Helmand-provinsen å komme seg til sykehuset, både på grunn av dårlige veier og uroligheter i området.  

Det er ekstra vanskelig for kvinner, og de fleste føder dermed hjemme. Mødre- og barnedødeligheten i Afghanistan er blant den høyeste i verden, og jeg opplevde hver dag at det kom enten dødfødsler, misdannelser eller senaborter. Ingen kvinner hadde fått fastsatt en termin, og det finnes ingen svangerskapskontroll.

Les mer om mor-barn-helse

I koma

Her så jeg også sykdommer hos gravide og fødende som vi ikke lenger ser i Norge, fordi vi har en så god svangerskapsomsorg. På sykehuset i Helmand finnes det for eksempel et eget rom for kvinner med alvorlig svangerskapsforgiftning.

En dag ble en kvinne båret inn på et teppe av fire personer og lagt på gulvet på fødeavdelingen. Hun var bevisstløs og hadde tydelig hatt kramper. Hun var førstegangsfødende og hadde født hjemme uten kyndig hjelp. Etter fødselen hadde hun fått svangerskapsforgiftning. Hun ble lagt inn hos oss, fikk behandling, og dagen etter lå hun fremdeles i koma.

Bestemoren hadde tatt med seg barnet, men hadde verken mat eller klær til det. Vi viste henne hvordan hun kunne legge barnet til brystet hos moren, selv om hun lå i koma. Dagen etter tok jeg med noen luer og tepper til barnet som jeg hadde fått med meg fra Norge. Noen dager senere våknet moren. Uten behandling hadde hun sannsynligvis ikke overlevd.

Overfylt ventesal

Arealmessig er fødeavdelingen liten, men med en stor ventesal. I ventesalen er det fem senger som er overfylt med fødende. Veldig ofte ligger opptil tre fødende i samme seng og venter, med liten eller ingen overvåkning. Når de er klare til å føde får de komme inn i fødesalen, som har seks senger, en jordmor og et par medhjelpere. 

Fødeavdelingen hadde fått et ultralydapparat som hadde blitt tatt i bruk uten noen form for opplæring. Dette resulterte blant annet i at fødsler ble satt i gang for tidlig, fordi de trodde barnet var dødt. For å forebygge slike hendelser, var det behov for opplæring.

Lærevillige

Legene og jordmødrene som jeg skulle lære opp var en veldig positiv gjeng. Alle var kvinner, da menn ikke har adgang til fødeavdelingene i Afghanistan.

De var lærevillige og lærte raskt, og det var en god følelse å se at de faktisk kunne en god del mer da jeg reiste derifra, enn da jeg kom. Nå kunne de se omtrent hvor langt svangerskapet var kommet, om det var tvillinger, om hjertet slo og hvor morkaken ligger. 

I Afghanistan dør 117 nyfødte hver eneste dag.

Mer i denne seksjonen  
Nyheter
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Leger Uten Grenser
Hjem > Vart arbeid > Feltblogg > Claudia Heien: Her så jeg sykdommer vi ikke lenger ser i Norge
Nyheter
29.01.2014 / 21.09.2017

Claudia Heien: Her så jeg sykdommer vi ikke lenger ser i Norge

Boost sykehus ligger i byen Lashkargah sør i Afghanistan, og er det eneste sykehuset i Helmand-provinsen. Her kommer rundt 12.000 barn til verden hvert eneste år. Claudia var på oppdrag for å lære opp lokalt ansatte i ultralyd, en kunnskap som kan bety forskjellen på liv og død. Her forteller hun fra oppdraget:

Ingen kontroller

Afghanistan er et land med enorm fattigdom og det er vanskelig for befolkningen i Helmand-provinsen å komme seg til sykehuset, både på grunn av dårlige veier og uroligheter i området.  

Det er ekstra vanskelig for kvinner, og de fleste føder dermed hjemme. Mødre- og barnedødeligheten i Afghanistan er blant den høyeste i verden, og jeg opplevde hver dag at det kom enten dødfødsler, misdannelser eller senaborter. Ingen kvinner hadde fått fastsatt en termin, og det finnes ingen svangerskapskontroll.

Les mer om mor-barn-helse

I koma

Her så jeg også sykdommer hos gravide og fødende som vi ikke lenger ser i Norge, fordi vi har en så god svangerskapsomsorg. På sykehuset i Helmand finnes det for eksempel et eget rom for kvinner med alvorlig svangerskapsforgiftning.

En dag ble en kvinne båret inn på et teppe av fire personer og lagt på gulvet på fødeavdelingen. Hun var bevisstløs og hadde tydelig hatt kramper. Hun var førstegangsfødende og hadde født hjemme uten kyndig hjelp. Etter fødselen hadde hun fått svangerskapsforgiftning. Hun ble lagt inn hos oss, fikk behandling, og dagen etter lå hun fremdeles i koma.

Bestemoren hadde tatt med seg barnet, men hadde verken mat eller klær til det. Vi viste henne hvordan hun kunne legge barnet til brystet hos moren, selv om hun lå i koma. Dagen etter tok jeg med noen luer og tepper til barnet som jeg hadde fått med meg fra Norge. Noen dager senere våknet moren. Uten behandling hadde hun sannsynligvis ikke overlevd.

Overfylt ventesal

Arealmessig er fødeavdelingen liten, men med en stor ventesal. I ventesalen er det fem senger som er overfylt med fødende. Veldig ofte ligger opptil tre fødende i samme seng og venter, med liten eller ingen overvåkning. Når de er klare til å føde får de komme inn i fødesalen, som har seks senger, en jordmor og et par medhjelpere. 

Fødeavdelingen hadde fått et ultralydapparat som hadde blitt tatt i bruk uten noen form for opplæring. Dette resulterte blant annet i at fødsler ble satt i gang for tidlig, fordi de trodde barnet var dødt. For å forebygge slike hendelser, var det behov for opplæring.

Lærevillige

Legene og jordmødrene som jeg skulle lære opp var en veldig positiv gjeng. Alle var kvinner, da menn ikke har adgang til fødeavdelingene i Afghanistan.

De var lærevillige og lærte raskt, og det var en god følelse å se at de faktisk kunne en god del mer da jeg reiste derifra, enn da jeg kom. Nå kunne de se omtrent hvor langt svangerskapet var kommet, om det var tvillinger, om hjertet slo og hvor morkaken ligger. 

I Afghanistan dør 117 nyfødte hver eneste dag.

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid