I løpet av de siste månedene har tusenvis av mennesker flyktet til Tshikapa, hovedstaden i Kasai-provinsen. Det er ingen tydelige tegn på at det nå befinner seg titusener av internfordrevne i byen, og det finnes heller ingen flyktningleirer. De som har flyktet har søkt tilflukt hos familier, leid rom eller bor i kirker. Selv om det tilsynelatende ser normalt ut, befinner provinsen seg i en krise som resten av verden har ignorert.  

Store medisinske behov

For bare ett år siden var Kasai-regionen et fredelig område i et konfliktfylt land. Siden august i fjor endret dette seg og man enda merke hvordan konflikten og volden har preget samfunnet. Vi ser barn som lider av underernæring, i flere områder er ti prosent av tilfellene akutte. I tillegg rapporteres det om flere seksuelle overgrep mot kvinner. Dette har ført til et fragmentert samfunn hvor de medisinske og humanitære behovene til befolkningen ikke blir møtt, i et samfunn med et nesten ikke-fungerende helsevesen.

Alvorlig underernærte barn

I frykt for å bli angrepet av væpnede grupper flyktet flere inn i skogområdene sammen med barna sine. Her var de i månedsvis, og har vært ekstra utsatt for sykdom, blant annet malaria. Dette i tillegg til at det ikke det har vært nok å spise. I Tshikapa er de fleste tjenestene overbelastet og matvareprisene har gått opp dramatisk, noe som har ført til at flere ikke har fått nok mat. Våre team har observert flere tilfeller av marasmus, en svært alvorlig form for underernæring, i Tshikapa og nærliggende landsbyer. Etter flere dager uten mat oppsøker flere familier et ernæringssenter Leger Uten Grensers støtter i byen i håp om at vi kan gi dem noe å spise.  

Gruvebyer hardt rammet

Selv om det nå er rapportert om mindre vold, er veien tilbake til et normalt liv, langsom og vanskelig for mange. Krisen har påvirket flere områder på ulike måter. I de områdene hvor økonomien baserer seg på ulike inntektskilder, og omfatter jordbruk er det mindre utfordringer. I gruvebyene derimot er det større utfordringer, særlig knyttet til tilgang på nok mat. I disse områdene er det rapportert om flere tilfeller av underernæring hos barn, noen av dem har fått sykdommen kwashiorkor. Dette er en form for underernæring der barnet utvikler hevelser under huden, som vanligvis er et resultat av mangel på næringsstoffer.

Lever i konstant frykt

Mental helse er også en stor utfordring. Folks mentale forsvarsmekanisme er svekket, de lever i konstant frykt etter alt de har opplevd. Den siste tiden har vi mottatt flere kvinner og unge jenter som har blitt utsatt for seksualisert vold. Ofte kommer disse kvinnene måneder etter at det har skjedd, allerede gravide eller smittet av seksuelt overførbare sykdommer.

Voltekt og seksualisert vold

Vi oppfordrer og informerer om hvor viktig det er at disse kvinnene oppsøker legehjelp så fort som mulig etter at de har blitt utsatt for seksualisert vold, helst innen de første tre dagene. Likevel kan det ikke bare behandles medisinsk. Det er mye stigmatisering rundt dette, og familier vil ofte skjule slike hendelser for lokalsamfunnet sitt. Mye av arbeidet er derfor å sørge for at ofre for seksualisert vold ikke skal måtte i tillegg bli støtt ut av samfunnet. Seksualisert vold kan innebære å bli gjeng-voldtatt, torturert eller bli utsatt for andre forferdelige hendelser.

En 13 år gammel jente ankom sykehuset vårt sammen med moren sin. Da de var på flukt fra hjemmet sitt ble faren hennes tatt av fem militsmenn, og halshugget foran dem. Jenta ble voldtatt av minst tre av mennene og forlatt for å dø. Hun overlevde og klarte å flykte til Tshikapa sammen med moren sin. Hun oppsøkte sykehuset fordi hun var redd for at hun hadde blitt gravid, og fordi hun var traumatisert av den grusomme hendelsen. Hun viste seg å ikke være gravid, men hun testet positivt for hiv.  

Helsesystem i krise

Volden i Kasai-provinsen har ført til et ødelagt helsesystem, et helsesystem som allerede var mangelfullt og sårbart før krisen. Halvparten av klinikkene vi besøkte i avsidesliggende områder er blitt rammet på en eller annen måte; plyndret, brent ned eller rasert. Noen helsearbeidere har returnert tilbake til de som ikke har blitt totalødelagt, men det mangler likevel medisiner, utstyr og nok kvalifiserte helsearbeidere. Det er mye som fremdeles gjenstår for å takle denne krisen.

Hva gjør Leger Uten Grenser i Kasai: 

Leger Uten Grensers mobile medisinske team reiser rundt i landsbyer på tvers av Kasai-provinsen. Her tilbyr vi helsehjelp, særlig behandling for underernærte barn. Leger Uten Grenser gir lokale klinikker medisiner og utstyr, og vi støtter også et sykehus og tre klinikker i Thsikapa. Vi har også bidratt til å sette opp ti ernæringssentre i nærområdet. I perioden mellom juni og september 2017 utførte teamene våre i Kasai-provinsen, flere enn 5000 barnekonsultasjoner. I tillegg ble nærmere 1000 barn behandlet for alvorlig underernæring og flere enn 200 operasjoner ble utført. Flere enn 155 mennesker ble behandlet for voldsrelaterte-skader, og 30 ble behandlet for seksualisert vold. Leger Uten Grenser har også støttet provinssykehuset i Kananga, i Kasai-Central, siden april 2017. I juni startet de også arbeidet med å støtte ofre for seksualisert vold.