Foto: Leger Uten Grenser/Dalila Mahdawi
Hjem > Vårt arbeid > Feltblogg > Monia i Jemen
Nyheter

Monia i Jemen

12.12.2017 | Oppdatert 05.02.2018
        

Jeg var ikke på jobb da sammenstøtene og luftangrepene startet her i Sanaa forrige uke. Jeg bor i nærheten av ambassadestrøket i Sanaa, et av områdene hvor de verste kampene fant sted. Den dagen sammenstøtene startet så jeg at flere bevæpnede menn satte opp kontrollposter i gatene. Søsteren min og jeg gikk derfor fort ut for å kjøpe det vi trengte i butikken, gatene var tomme. Kort tid etter startet kampene.
 
Jeg måtte være hjemme hele uken med familien min. Heldigvis hadde vi kjøpt inn det vi trengte så vi ikke trengte å gå ut. Hele tiden fulgte vi med på nyhetene og vi var i konstant kontakt med familie og venner. Vi hørte at det lå flere lik i gatene og vi var derfor svært redde. VI følte oss ikke trygge. Moren og søsteren min sov på gulvet i rommet vi anså som tryggest; det som var lengst unna vinduene.
 
Flere av slektningene mine ble hardt rammet av kampene. Noen av dem eide et tre-etasjers hus som hadde blitt hardt skadet. Det var snikskyttere i bygningene rundt dem, så de kunne ikke flykte før nabohuset ble ødelagt av et luftangrep. Jeg hørte også om en kvinne som ikke kunne forlate hjemmet sitt for å føde på sykehuset. En annen familie ble fanget i et brennende hus på grunn av harde kamper utenfor. Jeg har hørt fryktelige historier.
 
Det er mye som har endret seg i landet etter to og et halvt år med krig, og det setter tydelig spor på folkehelsa. Foreldrene mine er avhengige av medisiner og noen av medikamentene har ikke vært mulig å få tak i de to siste månedene. Vi må derfor forsøke å finne andre tilsvarende medisiner, eller be slektninger som er utenlands om å ta det med seg når de kommer tilbake. Lenge var hjertemedisinen faren min bruker relativt tilgjengelig, men nå er den nesten umulig å få tak i og prisen har gått kraftig opp. 
 
Prisene generelt endrer seg fra dag til dag, avhengig av tilgjengeligheten. Før kampene startet forrige uke kostet komfyrgass rundt 4500 rial, nå koster det 6000 rial. Matprisene har gått opp så mye at folk flest ikke lenger kan kjøpe frukt, kun det mest grunnleggende av det man trenger for å overleve. Dette påvirker folks helse. Siden jeg støtter familien min økonomisk, ser jeg hvordan prisendringen påvirker oss. Vi er nødt til å legge av penger i tilfelle det oppstår en nødsituasjon, og vi har derfor ikke råd til annet enn det aller mest nødvendige.
 
Flere av klinikkene og sykehusene i Sanaa har vært stengt denne måneden. Krigen har gjort det veldig vanskelig for folk å få helsehjelp. Under blokaden måtte pasienter som måtte utenlands for å få behandling finne alternative måter å reise ut på. Hvis ikke ble de sittende fast her.
 
Som medisinsk hjelpeorganisasjon, gjør Leger Uten Grenser mye her i Jemen. Alt fra vann- og sanitærarbeid, forsyninger og helseopplysning. Flere andre organisasjoner har forlatt Jemen på grunn av volden, men vi i Leger Uten Grenser blir. Vi er på bakken og vi står side om side med befolkningen.
 
Mange familier lever under dårlige forhold. Flere får ikke lenger utbetalt lønn og det er da man virkelig merker hvordan krigen påvirker vanlige folk. Dette er særlig tilfelle for de som jobber i offentlig sektor, blant annet i helsesektoren. De har ikke fått lønn på over et år. For disse menneskene er hver dag en ny kamp. Bare det å leve har blitt vanskeligere her i Jemen.
 
Jeg tror den siste gangen det var gatekamper her var i 2011. Jeg synes nesten det er verre enn luftangrep. Med luftangrep vet vi i det minste at de vanligvis rammer visse mål, så da kan vi fremdeles gå ut, dra på jobb etc. Men når det er gatekamper er man aldri helt trygg. Det betyr at mange sivile må bøte med livet.
 
Før de siste kampene startet var jeg optimistisk for fremtiden og trodde problemene kanskje ville løse seg og at krigen endelig snart skulle være over. Dessverre er jeg ikke like optimistisk nå. Det føles som om det har forverret seg.  

Les mer om: Jemen, Krig og konflikt

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Leger Uten Grenser/Dalila Mahdawi
Hjem > Vårt arbeid > Feltblogg > Monia i Jemen
Nyheter

Monia i Jemen

12.12.2017 | Oppdatert 05.02.2018
        

Jeg var ikke på jobb da sammenstøtene og luftangrepene startet her i Sanaa forrige uke. Jeg bor i nærheten av ambassadestrøket i Sanaa, et av områdene hvor de verste kampene fant sted. Den dagen sammenstøtene startet så jeg at flere bevæpnede menn satte opp kontrollposter i gatene. Søsteren min og jeg gikk derfor fort ut for å kjøpe det vi trengte i butikken, gatene var tomme. Kort tid etter startet kampene.
 
Jeg måtte være hjemme hele uken med familien min. Heldigvis hadde vi kjøpt inn det vi trengte så vi ikke trengte å gå ut. Hele tiden fulgte vi med på nyhetene og vi var i konstant kontakt med familie og venner. Vi hørte at det lå flere lik i gatene og vi var derfor svært redde. VI følte oss ikke trygge. Moren og søsteren min sov på gulvet i rommet vi anså som tryggest; det som var lengst unna vinduene.
 
Flere av slektningene mine ble hardt rammet av kampene. Noen av dem eide et tre-etasjers hus som hadde blitt hardt skadet. Det var snikskyttere i bygningene rundt dem, så de kunne ikke flykte før nabohuset ble ødelagt av et luftangrep. Jeg hørte også om en kvinne som ikke kunne forlate hjemmet sitt for å føde på sykehuset. En annen familie ble fanget i et brennende hus på grunn av harde kamper utenfor. Jeg har hørt fryktelige historier.
 
Det er mye som har endret seg i landet etter to og et halvt år med krig, og det setter tydelig spor på folkehelsa. Foreldrene mine er avhengige av medisiner og noen av medikamentene har ikke vært mulig å få tak i de to siste månedene. Vi må derfor forsøke å finne andre tilsvarende medisiner, eller be slektninger som er utenlands om å ta det med seg når de kommer tilbake. Lenge var hjertemedisinen faren min bruker relativt tilgjengelig, men nå er den nesten umulig å få tak i og prisen har gått kraftig opp. 
 
Prisene generelt endrer seg fra dag til dag, avhengig av tilgjengeligheten. Før kampene startet forrige uke kostet komfyrgass rundt 4500 rial, nå koster det 6000 rial. Matprisene har gått opp så mye at folk flest ikke lenger kan kjøpe frukt, kun det mest grunnleggende av det man trenger for å overleve. Dette påvirker folks helse. Siden jeg støtter familien min økonomisk, ser jeg hvordan prisendringen påvirker oss. Vi er nødt til å legge av penger i tilfelle det oppstår en nødsituasjon, og vi har derfor ikke råd til annet enn det aller mest nødvendige.
 
Flere av klinikkene og sykehusene i Sanaa har vært stengt denne måneden. Krigen har gjort det veldig vanskelig for folk å få helsehjelp. Under blokaden måtte pasienter som måtte utenlands for å få behandling finne alternative måter å reise ut på. Hvis ikke ble de sittende fast her.
 
Som medisinsk hjelpeorganisasjon, gjør Leger Uten Grenser mye her i Jemen. Alt fra vann- og sanitærarbeid, forsyninger og helseopplysning. Flere andre organisasjoner har forlatt Jemen på grunn av volden, men vi i Leger Uten Grenser blir. Vi er på bakken og vi står side om side med befolkningen.
 
Mange familier lever under dårlige forhold. Flere får ikke lenger utbetalt lønn og det er da man virkelig merker hvordan krigen påvirker vanlige folk. Dette er særlig tilfelle for de som jobber i offentlig sektor, blant annet i helsesektoren. De har ikke fått lønn på over et år. For disse menneskene er hver dag en ny kamp. Bare det å leve har blitt vanskeligere her i Jemen.
 
Jeg tror den siste gangen det var gatekamper her var i 2011. Jeg synes nesten det er verre enn luftangrep. Med luftangrep vet vi i det minste at de vanligvis rammer visse mål, så da kan vi fremdeles gå ut, dra på jobb etc. Men når det er gatekamper er man aldri helt trygg. Det betyr at mange sivile må bøte med livet.
 
Før de siste kampene startet var jeg optimistisk for fremtiden og trodde problemene kanskje ville løse seg og at krigen endelig snart skulle være over. Dessverre er jeg ikke like optimistisk nå. Det føles som om det har forverret seg.  

Les mer om: Jemen, Krig og konflikt

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen