Hjem Nyheter Krigen mot terror gjør det vanskeligere å gi helsehjelp

Krigen mot terror gjør det vanskeligere å gi helsehjelp

Foto: Paul Odongo/Leger Uten Grenser

En ny rapport viser at det har blitt farligere og vanskeligere å gi upartisk helsehjelp i krig- og konfliktområder der anti-terrorlover gjelder. Konsekvensene er at mange står uten tilgang til helsehjelp, og våre ansatte er mer utsatt for angrep.

Deter20 år siden starten på den såkalte“krigen mot terror”etter angrepet 11. september 2001. I den forbindelse har Leger Uten Grenser gitt ut rapporten“Addingsalt tothewound”. Denpeker påkonsekvensene av anti-terrorloverfor våre frontlinjearbeidere. Funnene er skremmende.Det har blitt vanskeligere og farligereå nå ut til de menneskene som trenger det mest. I områder der anti-terrorlover gjelder, støter vi ofte på beskyldninger om å “støtte terrorisme”.

Les hele rapporten her.

En brutal realitet

Rapporten bygger på 26 dybdeintervjuer med Leger Uten Grensers frontlinje arbeidere i Afghanistan, Nigeria og Irak. Rapportentrekker fremforholdsomhar blitt beskrevet avvåre ansattei alle de tre landene. Våre ansatte beskrev blant annet konfliktene og krigene der anti-terrorlover benyttes som «skitten krigføring» der «ingen er trygge».

– Våre ansatte fortalte oss at de hadde blitt trakassert, truet, slått og beskyldt for å“støtte terrorisme”når de har gitt upartisk helsehjelp, forteller vår sjefsforsker for studiet,LuzSaavedra.

Etav de viktigste funnene i rapportenerat anti-terrorlover gjør det farligere foransatteå gi upartisk helsehjelp. Nesten totredeler av de vi intervjuethaddeselvopplevd eller vært vitne til vold eller trusler,og hadde blitt beskyldt for å støtte terrorister da de gaupartisk helsehjelp.

Væpnede styrkerhar brukt vold ved inngangene til helsefasiliteter, inne på sykehusavdelinger og i ambulanser. Det for åforhindre våre frontlinjearbeidere fra å behandle pasienter basert på medisinskebehov og i tråd med medisinsk etikk.

Fradeansattes perspektiv har det blittvanskeligere å skille mellom taktikkene til de somansessomterroristerog de som kjemper imot dem.

Skremmende konsekvenser

En av de viktigste konsekvensene av dette er at helsehjelpi flere tilfellerblokkeres eller forhindres. Det blir ikke skilt mellom sivile og de som tar aktiv del i en konflikt. I stedet blir de ansett som å tilhøre samme gruppe, nemlig“fienden”. Væpnedestyrkerrettferdiggjørbrudd påinternasjonal humanitærrett ved å peke på at de sivile selver“terrorister”eller“støtter terrorisme”. En av våre ansatte fortalte at“vi så dem bombe en hel by full av sivile, og familiersom varinne i husene sine”. Konsekvensen av dette er at mange syke og skadde ikke får hjelpen de trenger, fordi, som en annen av våre ansatte fortalte,“vi når ikke dem og de når ikke oss”.

De humanitære prinsippene trues

Dethumanitære prinsippetomupartiskhetble beskrevet av våre ansatte som et heltnødvendigprinsipp åivaretaogforsvarei kontekster somer pregetav anti-tettorlover.På den andre siden fortalte deat hvis man er fullstendig upartisk,kan man bli utsatt for trusler og angrep.

–Det eroppsiktsvekkendehvordanstater forventerathelsearbeidereskalavviseenpasient basert på politikk eller militærehensyn. Teamene våre blir oppfattet av de som kjemper mot terrorisme som en del av deres militære strategi. Vi er akseptert når vi er nyttige,men avvist nårde menerat vi ikke tjener deremilitæreeller politiske mål. Vi kan ikkeaksepteredette. Det forhindrer oss fra åbehandle pasienter, og er istrid med prinsippene våre,fortellerSaveedra.

Deltakerne i studiet pekte på atvæpnede opposisjonsgrupper ofte oppfatterbåndenemellom humanitæreaktører og statersom nære, noe somskapermistankehos dissegruppene.Nå er situasjonen slik at vialtfor ofte blir begrenset til å jobbe på én side av frontlinjen.

Unntakfor humanitære aktørermå på plass

Dennye rapporten gir et unikt innblikk i hvordan det er å jobbe i kontekster deranti-terrorloverer gjeldende. Våre ansatte vet at det er krevende å jobbe i krigog konflikt, men de forteller at anti-terrorlover gjør det enda vanskeligere. Det er derfor viktig at erfaringene og perspektivene til menneskene som jobber i disse kontekstene blir inkludert i diskusjoner rundt anti-terrorlover.

–Dessverre er ikke funnene i denne rapporten overraskende. Når anti-terrorlover settes foran internasjonal humanitærrett,blir det mer usikkert og utrygt å gi upartisk helsehjelp,fortellerFrancoiseSaulnier,juridisk ansvarlig internasjonal i Leger Uten Grenser.

Vi må kunne gi helsehjelp basert på behov.Vimå kunne snakke med alle gruppersom kontrollerertilgang til områder og som potensielt kan utgjøre en fare forvåreansatte.Helsefasilitetene våre må også skjermes for militære angrep.

For å oppnå dette ber vi igjen om at det måopprettes tydeligeunntakfor humanitære aktører i anti-terrorlover.

–Upartiske humanitære organisasjonerkan ikke omfattes av lover og militære strategier som brukes som en del av krigen mot terror.De som oppsøker eller gir helsehjelp kan ikke straffes for det, ogslike handlinger kanikke rettferdiggjøres med at de«bekjemperterrorisme»,avslutterSaulnier.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.