Men historiene kan ifølge Lindis også hjelpe oss med å ikke bli apatiske - til å ikke bli vant til en verden som brenner, og til å stå opp mot handlinger og ord som deler mennesker inn i «oss» og «dem».

– Det er lett å kjenne på avmakt i møte med alle kriser og urett i verden i dag, men gjennom historiefortelling kan vi bryte ned stereotypier slik at vi ser oss selv i den andre og dermed ønsker å bidra til endringer, sier Lindis

*

Pasienthistoriene er skrevet av lege Chinonso Emmanuel Okorie, sykepleier Sunniva Tronsen, lege Erlend Grønningen, gynekolog Tori Husum, jordmor Elin Erland, psykolog Caroline Norderhaug, sosiolog og kulturtolk Luwam Bede, gynekolog Anca Heyd, og psykolog Katrin Glatz Brubakk. 

Morten Rostrup, legen og en av grunnleggerne av Leger Uten Grenser i Norge, har skrevet forordet. 

Kan vi unngå å langsomt bli vant til en verden som brenner? Bli vant til at mennesker drukner i Middelhavet og barn dør av sult? Bli vant til at vi behandler flyktninger helt forskjellig basert på hudfargen deres? 

Lindis Hurum, mangeårig feltarbeider og nå generalsekretær i Leger Uten Grenser har fått gnagsår på innsiden av hodet av alt som river i henne. I dette kampskriftet skriver hun med hjertet i hånden for å berøre og opprøre deg til tydelig og aktivt engasjement. 

 Mellom Lindis’ ord, flettes historiene til andre feltarbeidere i Leger Uten Grenser inn. I dem kommer vi tett på møter med pasientene de aldri glemmer, og krisene mediene ikke skriver om.

– Våre pasienter erfarer daglig konsekvensene av at politikk, retorikk og medieoppmerksomhet ikke er tufta på at alle mennesker er like mye verdt. Det viser historiene i denne boken, forteller Lindis.