– Frustrerende at folk ikke vet om denne katastrofen.

Sissel Roksvåg jobbet i verdens største flyktningleir:

Stigma og skam

Mange føler enorm skam eller opplever stigmatisering knyttet til abort. Leger Uten Grenser møter pasienter med behov for abort over hele verden –  i land som Colombia, Hellas, Mosambik og Sør-Afrika. Gifte, ugifte, godt utdannede i urbane områder eller de med mindre utdannelse fra avsidesliggende områder. Kvinner med barn, og kvinner uten barn. 

Noen blir gravide etter å ha blitt voldtatt, og noen forteller at de har blitt presset til svangerskap. Andre har rett og slett ikke god nok økonomi eller føler seg ikke i stand til å ta vare på et barn alene.

Dette kan være fordi de er på flukt eller befinner seg i en humanitær krise.

En akutt medisinsk krise

– Tenk deg at du er på flukt i et konfliktfylt område, du har kommet bort fra ektemannen din og vet ikke lenger om han er i live. Underveis møter du en barndomsvenn som gir deg omsorg og beskyttelse under den farlige flukten.

Et øyeblikks lidenskap resulterer i et svangerskap du oppdager omtrent samtidig som du får høre at mannen din er i live og at han leter etter deg, forteller Elin som refererer til en historie fra virkeligheten.  

I dette tilfellet fortalte kvinnen at hvis mannen hennes oppdaget det, var hun redd han ville drepe henne fordi hun hadde vært utro. 

– Det akutte kan oppstå senere – enten at kvinnen blir straffet,
eller at hun får utført en abort på andre, utrygge måter. Det er
dette vi må forholde oss til, de livsfarlige konsekvensene, forteller Elin.  

– Å avslå hennes bønn om hjelp til å avslutte svangerskapet på en trygg måte, er i praksis ofte det samme som å vite at jeg må behandle kvinnen senere for skader som følge av utrygg abort. Skal jeg vente på at hun kommer tilbake med komplikasjoner, og håpe at hun ikke kommer for sent? 

Risikoen er nemlig stor for at hun vil nøle med å oppsøke helsehjelp der hun tidligere har blitt avvist. Faren for at hun skal dø uten helsehjelp er derfor høyst reell.

Hva gjør Leger Uten Grenser? 

Leger Uten Grenser jobber alltid ut ifra medisinske behov, og vi vet at utrygge aborter kan føre til forferdelige lidelser og i verste fall død. 

Hvert år behandler vi flere enn 20.000 kvinner for abortrelaterte komplikasjoner.

Kvinnehelse er noe vi jobber med i nesten alle land vi er til stede i. Det innebærer blant annet helseinformasjon, prevensjonsveiledning og behandling av abortrelaterte komplikasjoner. Leger Uten Grenser tilbyr trygg abort der vi kan og dersom kvinnens liv står i fare, men vi vil aldri oppfordre, eller langt mindre tvinge noen, til å avslutte et svangerskap.

Vi jobber for at trygg abort skal være en del av et helhetlig kvinnehelsetilbud, men dette er utfordrende. Abort er sensitivt i mange land, og hvert land har ulik kontekst. Det er mange hensyn å ta i henhold til sikkerhet for våre pasienter og ansatte i felt, men vi jobber for å kunne tilby trygg abort der det er behov og mulighet.

Les mer om vårt arbeid med trygg abort

– Hvordan er det for deg å møte kvinner i slike fortvilte situasjoner?  

– Jeg har sett kvinner med etseskader i underlivet, store blødninger og livstruende infeksjoner. For meg som jordmor er det helt uakseptabelt at kvinner skal lide og risikere å dø på grunn av alvorlige komplikasjoner som medisinsk sett er enkle å forebygge. 

Jeg ser det som en medisinsk plikt å gjøre det som er til det beste for pasientene - for kvinnenes liv og helse. 

Akkurat nå trenger Leger Uten Grenser flere gynekologer og jordmødre. Er det deg? Les mer på legerutengrenser.no.

– Hvordan kan vi hjelpe kvinner i denne situasjonen?   

– I tillegg til å gi helsehjelp må vi våge å snakke om det og erkjenne de alvorlige konsekvensene av utrygg abort. Slik er vi med på å bryte ned tabu, stigma og skam. 

Utrygg abort er en av de fem største årsakene til mødredødelighet i verden i dag. Medisinsk sett er det den enkleste dødsårsaken å gjøre noe med, og paradoksalt nok er det der man ser minst fremskritt.

– Leger Uten Grenser setter alltid pasienten først, og trenger økonomisk støtte slik at vi kan fortsette å gi kvinner livreddende, gratis og trygg helsehjelp.

(Kilder: Leger Uten Grenser, WHO og Guttmacher Institute)