I skyggen av korona dør barn av meslinger

– Jeg visste at Maxime hadde meslinger. Det er mange år siden jeg har sett noen med denne sykdommen, men jeg kjente igjen symptomene fra da jeg var barn og det var meslingepidemi. Da hadde vi bare tradisjonelle medisiner og ingen hjelpeorganisasjoner og helsehjelp i nærheten, forteller Yvonne.

Yvonne tok med seg gutten til en helsepost og ble videre henvist til et av Leger Uten Grensers prosjekter i Den sentralafrikanske republikk. Landet ble i i 2020 rammet av et stort meslingutbrudd, det største på to tiår.

– Nå er situasjonen litt bedre, men fremdeles dør barn i lokalsamfunnet mitt, fortalte Yvonne da hun fikk sørget for at gutten fikk behandling i fjor.

Lav vaksinedekning gjør at det bryter ut meslinger, og den pågående korona-pandemien har forverret situasjonen flere steder vi arbeider.

– I år har vi merket at færre dukker opp når vi setter opp vaksinasjonstelt, på tross av all innsatsen vi har lagt inn i å spre helseinformasjon. Tidligere har det kommet så mange at vi ikke har trengt å drive informasjonsarbeid om viktigheten av vaksinasjon. Alt vi trengte å si var når og hvor vi skulle vaksinere barna, så dukket folk opp, forteller Ismaël Garba som er Leger Uten Grensers logistikkansvarlig for vaksinering i Niamey i Niger.

Sykepleier Haoua Diabrili vaksinerer her en liten jente i Niamey i Niger i mai 2021. Foto: Lamine Keita/Leger Uten Grenser

Niger er et av de landene hvor meslinger bryter ut hvert år, men i 2021 har meslingepidemien nådd nye høyder. Hele tre ganger så mange tilfeller ble rapportert i et kvartal, sammenlignet med året før. I Niger er barnedødeligheten høy, og mange som bor i avsidesliggende områder har ikke god nok tilgang til helsehjelp. Mange barn er underernærte, noe som gjør dem ekstra sårbare mot å bli alvorlige syke av blant annet meslinger. Flere steder av landet er også rammet av konflikt, og mange mennesker er tvunget på flukt.

I mars 2020 brøt det også ut korona i Niger, men det er først og fremst de indirekte konsekvensene av pandemien som skaper bekymring. I likhet med andre mindre kjente virussykdommer skaper korona-viruset frykt, og feilinformasjon blir spredt.

– I år har det dessverre blitt spredt feilinformasjon om at vi egentlig vaksinerer mot covid-19 og ikke meslinger. Det gjorde at mødre ikke tok med seg barna sine til oss.

– De få mødrene som kom innom oss observerte nabobarna som ble vaksinert først, for å så følge med på at ingenting skjedde med dem, fortsetter Garba. Han og vaksinasjonsteamet hadde ikke noe annet valg enn å utvide vaksinasjonskampanjen og legge inn ekstra innsats fordi så få dukket opp.

Enklere å forebygge enn å behandle

Det finnes ingen direkte behandling mot meslingvirussykdom annet enn isolasjon for å hindre videre smitte, smertelindring, febernedsettende medisiner, ernæring og behandling av komplikasjoner. Ofte kan tilgang til væske og næring være avgjørende. Komplikasjoner oppstår i rundt 30 prosent av sykdomstilfellene. Blant underernærte barn ligger dødeligheten blant de smittede på mellom fire og ti prosent.

I rike land blir de aller fleste friske av meslinger i løpet av to til tre uker. I fattige områder med begrenset tilgang til helsehjelp eller svake helsesystemer kan dødeligheten være opp mot 20 prosent.

Derfor er vaksinering den aller beste måten å beskytte barn mot viruset som hvert år tar 140.000 liv i verden, og skaper lidelser for alt for mange.

Leger Uten Grenser vaksinerer hvert år over en million mennesker mot meslinger, og i Mali vaksinerte vi tusenvis av barn. Den eneste måten å nå frem til flere steder er ved å bruke båt.

Havner i skyggen av korona

– Vi så det samme skje under ebola-epidemien i Vest-Afrika, hvor vaksineringen stoppet opp - og sykdommen blusset opp i årene etterpå. Hvis vi ikke fortsetter å fokusere på andre sykdommer som meslinger under denne pandemien, vil det oppstå flere helsekriser med langt flere dødsfall, sa Emmanuel Lampaert - nødhjelpskoordinator for Leger Uten Grenser i DR Kongo for ett år siden.

Meslinger bryter ut hvert år i DR Kongo

DR Kongo ble mellom 2018 og 2020 rammet av det som da var verdens største meslingutbrudd i verden. Over en halv million mennesker ble smittet over hele landet, og over 8000 døde, flesteparten barn.

Flere provinser var også i denne perioden rammet av ebola, og den overordnede ebola-responsen gikk utover tilgang til grunnleggende helsehjelp. Da landet også ble rammet av korona-pandemien, havnet meslinger nok en gang i skyggen. Heldigvis ble det store meslingutbruddet erklært over i 2020, men teamene våre har sett viruset blusse opp flere steder i landet i etterkant, også i år.

Leger Uten Grenser har god erfaring med å utføre vaksinasjonskampanjer, og bruker flere ulike transportmidler for å nå frem til de som ofte er avskåret fra helsehjelp.

Vaksiner redder liv

Selv om det i dag er altfor mange som dør av meslinger, har det skjedd enorme fremskritt på 20 år. Siden år 2000 regner Verdens helseorganisasjon med at rundt 23 millioner meslingdødsfall har blitt unngått på grunn av vaksine. I dag har rundt 87 prosent av barn globalt fått minst én dose av meslingvaksinen.

Meslingvaksinen er i dag en av de billigste og mest produserte vaksinene i verden.

Dette gjør at flere land kan ta vaksinen inn i sine nasjonale helseprogram og på den måten beskytte millioner av barn. Likevel må enda flere barn bli vaksinert slik at man kan utrydde sykdommen fullstendig.

Hva må gjøres?

Det finnes en trygg og effektiv meslingvaksine som har redusert dødeligheten av sykdommen kraftig siden 2000. Store vaksinekampanjer har gjort enormt mye for å begrense antall tilfeller og dødsfall, men mye gjenstår.

For å forhindre nye utbrudd må 95 prosent av befolkningen være immunisert mot viruset. Da oppnår man flokkimmunitet. Derfor er vaksinasjon av barn helt sentralt for å holde sykdommen i sjakk. Det er livsviktig at man fortsetter å sørge for å utføre vaksinasjonskampanjer, og når befolkninger som lever i krig og konflikt, på flukt eller i land med svake helsesystem og med lav vaksinedekning.

Nå med den pågående korona-pandemien må vi ta lærdom fra tidligere epidemier og sykdomsutbrudd og sørge for å ikke la den overordnede korona-responsen gå utover rutinevaksinasjonskampanjer.

Man må også passe på å fortsette livreddende helseinformasjonsarbeid og på den måten skape tilitt til en av verdens mest effektive og livreddende vaksiner.