HAITI: INNBYGGERNE I HOVEDSTADEN ER I ALVORLIG FARE

– Selv om sykehuset ikke er et mål, befinner vi oss helt i frontlinjen av kampene, fortalte han tidligere i år. Da jobbet han på sykehuset vårt i Cité Soleil i Port-au-Prince, og han ble vitne til hvordan de voldsomme voldshandlingene rammer befolkningen i hovedstaden hardt.

Øystaten Haiti ligger i Det karibiske hav og grenser til Den dominikanske republikk. I 2010 ble Haiti rammet av et forferdelig jordskjelv, der tusenvis av mennesker døde. Jordskjelvet gjorde millioner hjemløse og ødela store deler av infrastrukturen, inkludert mange sykehus.

Jordskjelvet førte også til et massivt kolerautbrudd, som skulle vare i mer enn ti år, og etterlot over 10.000 mennesker døde. Kolera er en vannbåren sykdom som smitter gjennom forurenset vann. Derfor er det vanlig at kolera oppstår etter naturkatastrofer som rammer infrastrukturen hardt.

I fjor måtte Leger Uten Grenser rykke ut til nok et kolerautbrudd i Haiti, blant annet i hovedstaden Port-au-Prince. Men kolera er langt fra det eneste problemet i hovedstaden.

De siste årene har også vold og konflikt rammet innbyggerne. I flere nabolag utkjempes harde kamper mellom rivaliserende grupper som gjør at mange ikke tør å forlate husene sine. Mange lever i frykt, og Leger Uten Grenser har behandlet tusenvis av pasienter med voldskader det siste året.

– Vi er vitne til krigsscener bare meter unna sykehuset, forteller medisinsk rådgiver Vincent Harris i Leger Uten Grenser i Haiti.

En av ti har nedsatt funksjonsevne

Siden jordskjelvet i 2010 har også Haiti blitt rammet av kraftig regn og tropisk storm, og i 2016 feide orkanen Matthew innover øystaten.

Naturkatastrofer og vold er hovedgrunnen til at rundt 10 prosent av befolkningen i Haiti har nedsatt funksjonsevne. I Cité Soleil er det mye søppel i gatene, som gjør det svært vanskelig for rullestolbrukere å komme seg fram. En av mange utfordringer mennesker med nedsatt funksjonsevne har i Haiti.

Fra venterommet på Sainte Marie's klinikk i Cité de Soleil i Port-au-prince. Foto: Alexandre Marcou

Behandlet 50 skudd- eller stikkskader på ett døgn

Den 24. april oppsto det ekstremt voldelige sammenstøt i områder av hovedstaden som til da hadde vært relativt skånet for gjengopprør. Nabolag ble angrepet, skuddutvekslinger oppsto, og bygninger ble plyndret og satt fyr på. Hundrevis av mennesker flyktet for livet, og mange ble skadd eller truffet av skudd. Leger Uten Grenser behandlet alene 50 pasienter med skudd- eller stikkskader på kun 24 timer.

En femtenåring kom til sykehuset med svært alvorlige brannskader på benene og var i blødningssjokk. Den eneste muligheten vi hadde var å amputere, fortalte en helsearbeider som jobbet denne natten.

Jenta hadde flyktet etter at hjemmet hennes ble satt fyr på, og i tillegg til brannskader var hun skutt i låret.

RYKKER UT MED MOBILE KLINIKKER

Michele Trainiti er landansvarlig for Leger Uten Grenser i Haiti. Tre ganger i uken sendes mobile klinikker med team ut i områder for å gi helsehjelp.

– Mobile klinikker er helt nødvendig i Port-au-Prince. Sykehus og klinikker i de hardest rammede nabolagene er stengt. De delvis-fungerende helsetjenestene er vanskelig å komme seg til og ute av rekkevidde på grunn av pris.

Mange er uansett for redde til å reise ut av nabolagene sine for å oppsøke helsehjelp. De frykter å bli truffet av vådeskudd på veien. Det kan også uansett være vanskelig å finne transport ut av områdene.

De få som kommer seg ut til andre sykehus, risikerer å ikke få nødvendig helsehjelp. Årsaken er at sykehus og klinikker ofte mangler medisiner, utstyr og nok ansatte.

Derfor er mobile klinikker et godt alternativ, for de er både fleksible og kan tilpasses ulike situasjoner.

FLYKTER FRA VIRKELIGHETEN

– Lyden av skudd, frykten for å bli angrepet eller utsatt for vold av væpnede grupper, dødsfall i familien og andre traumatiske hendelser gjør inntrykk. Jeg har hatt mange pasienter som lider av angst, depresjon og søvnvansker. Flere tyr til narkotiske stoffer for å unnslippe virkeligheten, forteller lege Engleed Emeran, som ofte er ute med de mobile klinikkene.

På en vanlig dag forteller han at han møter rundt 50-70 pasienter. Det er unge kvinner med seksuelt overførbare sykdommer, eldre kvinner med kroniske smerter og høyt blodtrykk og barn med luftveisinfeksjoner.

En annen lidelse som er svært utbredt er skabb – en smittsom hudsykdom fra midd som ofte kommer av dårlige sanitærforhold.

– Vi driver også helseopplysning og henviser pasienter med kompliserte skader til andre sykehus, i tillegg til å bedre vann- og sanitærforholdene. Vi ser alltid etter hva mer vi kan gjøre, men akkurat nå er rett og slett behovene så massive, forteller landansvarlig Michele Trainiti.

.

ANGREP PÅ OG NÆR SYKEHUS

Den alvorlige situasjonen i hovestaden går hardt utover tilgang til helsehjelp.

Torsdag 26. januar tok væpnede, maskerte menn seg inn på et offentlig sykehus Leger Uten Grenser støtter i Carrefour vest i Port-au-Prince. De tok med seg en pasient med skuddskader fra akuttmottaket og drepte ham rett utenfor sykehuset. Hendelsen gjorde at Leger Uten Grenser midlertidig avsluttet arbeidet vårt ved sykehuset.

Natt til 23. februar brøt væpnede menn seg inn på Leger Uten Grensers sykehus i Tabarre i Port-au-Prince. De truet og rettet våpen mot de ansatte og hamret på dørene. De forsøkte til slutt å klatre over murene for å komme seg inn på området, men da dette mislyktes, dro de av sted. Da hadde det også tidligere vært hendelser med væpnede menn som stoppet, gjennomsøkte og holdt igjen ambulanser.

I mars var det så harde kamper i nærheten av et sykehus vi driver i Cité Soleil i hovedstaden at det ikke var forsvarlig i henhold til sikkerheten til pasienter og ansatte å bli værende. Også da var Leger Uten Grenser nødt til å midlertidig stenge sykehuset.

Slike alvorlige hendelser får svært store konsekvenser, fordi Leger Uten Grenser er én av få internasjonale organisasjoner som fortsatt er i den voldelige hovedstaden.

HVA MÅ GJØRES?

Da Haiti ble rammet av jordskjelv i 2010 fikk landet massiv oppmerksomhet. Både journalister, kjendiser og organisasjoner strømmet til landet for å bistå. Det ble donert store summer, og mange løfter ble gitt om å bygge opp landet etter en av de verste naturkatastrofene i nyere tid.

I likhet med andre akutte kriser, forsvinner oppmerksomheten dessverre raskt. Organisasjoner trekker seg ut, journalister reiser til neste krise, og mange av løftene som ble gitt forsvinner ut i det stille.

I år er det 13 år siden jordskjelvet rammet. Landet er i krise, og særlig i hovedstaden Port-au-Prince er situasjonen kritisk. Mennesker er fanget i en voldsspiral som følge av politisk ustabiltet, uro, fattigdom og gjengrivalisering.

Det er få internasjonale organisasjoner til stede, og selv Leger Uten Grenser har vært nødt til å flere ganger midlertidig stenge prosjekter som følge av sikkerhetssituasjonen.

Den humanitære krisen i Haiti fortjener mer oppmerksomhet, og det er på tide at det internasjonale sammfunnet får øynene opp for alle lidelsene og utfordringene øystaten står overfor. Hvis ikke vil den pågående krisen bare bli verre og verre.

Færre dør, når flere vet.