En ung kvinne løper mot inngangen til sykehuset i Kenema, øst i Sierra Leone. I armene bærer hun på en stor tøybylt. Øynene utstråler desperasjon, men hun er helt stille. Hun ser seg fortvilet rundt.

Straks kommer en av sykepleierne mot henne. Klumpen i tøystoffet rister, lager usammenhengende lyder. Når sykepleieren går nærmere, får hun øye på det lille ansiktet svøpt inn i det mørkerosa stoffet. Det er blekt. Sykepleieren tar imot babyen og haster til akuttmottaket mens hun tilkaller assistanse. Her må de handle raskt.

Det er verken krig eller ebola i Sierra Leone i dag. Likevel er det et av landene med høyest barnedødelighet i hele verden. Men lege Chinonso Emmanuel Okorie mener vi har grunn til å være optimistisk for fremtiden.

I skyggen av ebola

PODKAST: Chinonso Emmanuel Okorie under innspilling i Oslo. Foto: Marion Mossing/Leger Uten Grenser

Lytt til lege Okories historier i podkasten "Det du ikke vet".

Han var en av legene som var på vakt ved Leger Uten Grensers sykehus i Kenema da Kamara ankom i mors armer en dag tidlig i 2022. Nå er Okorie på besøk i Norge og gjester podkasten «Det du ikke vet».

Der forteller han om opplevelsene sine fra Sierra Leone og om hvordan ebolaepidemien – som herjet i Vest-Afrika i 2014–2016 – fortsetter å gjøre livene vanskeligere for sierraleonere.  

Til slutt får Kamaras mor tips om å oppsøke Leger Uten Grensers klinikk, men den ligger flere timers reise unna. Når de kommer frem, frykter moren at det allerede er for sent. Babyen har svært høy feber, krampetrekninger, er underernært og har lungebetennelse.

Og på toppen av alt – sykdommen som dreper flest barn i Sierra Leone:  malaria.

– Kamara hadde en komplisert form for malaria som angriper hjernen. Og dette barnet var i tillegg født med en hjernefeil kalt mikrokefali, som innebærer nedsatt hjernefunksjon.

Farligere å være syk

Det er syv år siden ebolaepidemien ble erklært over i Sierra Leone. Den dødelige blødningsfeberen spredte seg fra Guinea til Liberia og Sierra Leone, der den tok tusener av liv mellom 2014 og 2016. Men det var også mange som døde under og etter ebola-utbruddet uten å være smittet av ebola.

– Det som skjedde, var det jeg vil kalle en «ebolafisering» av helsesystemet i Sierra Leone og av hele samfunnet som sådan. Det betyr at alt handlet om ebola, og alle ressurser ble brukt til å bekjempe ebola. Konsekvensen av det var at andre syke ikke fikk helsehjelp. Vi snakker om barn med hiv, malaria, kvinner som skulle føde, mennesker med lungebetennelse, høyt blodtrykk og diabetes, sier Okorie.

Sierra Leone er fortsatt et av landene i verden med høyest dødelighet blant barn under fem.  

Statistisk sett er det dessuten få andre steder i verden hvor det er farligere å skulle bli mor.

Så mange som én av 20 kvinner dør fortsatt som følge av graviditet eller fødsel, ifølge FNs siste tall. Bare i Sør-Sudan og Tsjad er dødeligheten høyere. De fleste dødsfallene skjer som følge av blodtap. Dette var spesielt utfordrende under ebola-epidemien: Den intense frykten som rådet førte til at normal blødning etter fødsel kunne bli forvekslet med blødningssymptomene til ebola.

MOR OG BARN: Bildet er fra Tonkolili distrikt i Sierra Leone, der Leger Uten Grenser gir helsehjelp til mødre, barn og nyfødte. Foto: Mohammed Sanabani/Leger Uten Grenser

I dag fortsetter ebola å kaste skygger over Sierra Leone. Landet mistet nemlig hele syv prosent av helsearbeiderne sine til viruset. Ebolaviruset smitter via kroppsvæske, og mange ble derfor smittet når de tok hånd om de syke.

– Da ebola kom, hadde det bare gått noen få år siden Sierra Leone avsluttet en grusom borgerkrig. De hadde mistet mye og var så vidt i gang med gjenoppbyggingen, sier Okorie i podkast-episoden med tittelen «Landet som mistet legene sine».

Også mange helsearbeidere døde under borgerkrigen i 1991–2002. Ebola kom dermed på toppen av en eksisterende helsekrise. I dag fortsetter mangelen på helsearbeidere i landet.

– Det er en av grunnene til at Leger Uten Grenser er til stede, fortsetter legen.

Legemangelen fortsetter

Hør  Emmanuel fortelle om ebola og tiden etter i SIerra Leone.

Tilbake på sykehuset i Kenema jobbes det intenst. Lille Kamara svever mellom liv og død.

– Alt skjer fort. Vi tar tester og blodprøver, tar hånd om krampene, tilfører blod, gir oksygen. Vi klarer å stabilisere ham, og han blir overført til intensiven. Men han er fortsatt i koma i mange dager, forteller Okorie.

Men så skjer det noe.

– På intensiven begynte Kamara å bli bedre. Her var det viktig å inkludere moren – vi anser moren og omsorgspersonene som en sentral del av teamet. Kamaras mor var døvstum, og til slutt fant vi en måte å kommunisere med henne på. Hun hadde vært nedfor, men ble nå veldig glad, forteller Okorie.

Han glemmer ikke øyeblikket da Kamara så opp på ham med store øyne og smilte.  

– Det vakreste som skjedde var da Kamara smilte, og måten han så på moren sin på, og så begynte han etter hvert også å gjenkjenne oss, forteller en smilende Okorie.

Hadde selv alvorlig malaria

I dag er Okorie lege, men han har selv vært en malariapasient som nesten mistet livet til sykdommen. Den gang var han i akkurat samme situasjon som Kamara, uten effektiv helsehjelp i nærheten av hjemmet.

– Der det er størst behov, er ofte der det er minst helsehjelp. Mange har ikke tilgang til enkle medisiner og grunnleggende helsehjelp. Dette gjør meg sint, og det er dette sinnet som driver meg til å skape endring. Det var slik jeg fant Leger Uten Grenser, forteller en engasjert Okorie.

DEN GODE STUNDEN: Lege Okorie holder hendene til en av babyene ved sykehuset i Kenema. Babyen er på bedringens vei og det fortjener en liten dans. Foto: Leger Uten Grenser

Hør podkasten "Det du ikke vet".

Både Kamara og en ny generasjon helsearbeidere bringer ny giv til Sierra Leone, mener Okorie.

I dag driver Leger Uten Grenser det såkalte MSF-akademiet i Kenema, der helsearbeidere kan utdannes og videreutdannes, slik at de får formell utdanning i sitt helsefag. Bildet over viser uteksamineringsseremonien for jordmødre og sykepleiere i Kenema 31. januar 2020.

– I Sierra Leone opplevde jeg den sterke lidenskapen og motivasjonen som folk har for å hjelpe folket sitt. Jeg så hvor åpne de er for å bygge den kapasiteten som trengs for å møte utfordringene. Det er dette som er Sierra Leones fremtid, og dette gir håp, avslutter Okorie.

*Navnet er endret for å bevare anonymitet

LEK-TERAPI: En viktig del av mor-barn-behandlingen ved sykehuset i Kenema er god oppfølging både barn og mor. Lek-teraoi gir både mor og barn en trygg overgang fra sykehus til hjem. Foto: Marte Woxen Burum/Leger Uten Grenser