I Gaza lever nesten to millioner palestinere innsperret i et lite område hvor nesten alle grensene er kontrollert av Israel, unntatt den sørlige grensen mot Egypt. De færreste har mulighet til å reise ut, nesten halvparten av innbyggerne er barn.

Leger Uten Grenser har jobbet i Palestina siden 1989, og har nå tre klinikker i Gaza som jobber med post-operativ behandling av brann- og sårskader samt fysioterapi for rundt 5.000 pasienter, i tillegg drives det med opplæring av helsearbeidere. 

Innelåst og isolert

Gazastripen er et lite område innelåst mellom Israel, Middelhavet og Egypt. Det tar kun én og en halv time å kjøre fra nord til sør, og det er helt geografisk adskilt fra Vestbredden. Gaza er omringet av piggtrådgjerder og murer, og de fleste grensene er kontrollert av Israelske soldater. 

Blokaden innført av Israel i 2007 har fått alvorlige konsekvenser og hindrer at økonomien på Gaza kan basere seg på vanlig handel med parter utenfra. Arbeidsledigheten er høy, særlig blant unge. 

Deler av Vestbredden blir styrt til dels av palestinske selvstyremyndigheter (Fatah) under okkupasjon, og grensene er kontrollert av Israel. På Gaza var det Hamas som vant valget i 2007. I tillegg til at Palestina er under okkupasjon av Israel er det også uenigheter mellom Hamas og palestinske selvstyremyndigheter.

Gazastripen har flere ganger vært utsatt for bombeangrep fra Israel siden 2009. De bygningene som ble jevnet med jorden er nå bygd opp igjen, stort sett finansiert av utenlands hjelp.  Likevel er det flere utfordringer, blant annet har nærmere halvparten av befolkningen begrenset tilgang til mat. 

– Når jeg ikke har mer penger til mat, spør jeg rundt. Av og til låner stemoren min meg 15 israelske shekel (ILS). Jeg skammer meg for å spørre, men hun sier at vi er familie og at vi er nødt til å støtte hverandre, sier Abdel Raheem, en 30 år gammel pasient ved en av Leger Uten Grensers klinikker i Gaza. 

Vanskeligere å få utreisetillatelse 

–  Jeg har kun reist ut av Gaza én gang, og det var da jeg måtte operere og fikk reise til Egypt da jeg var åtte år gammel. Jeg husker ingenting derfra, sier Hassan (22). Han fortalte at han ble skutt på grensen av israelske soldater i desember 2017 og fikk behandling av Leger Uten Grenser. 

Det er Israel som godkjenner om palestinere kan reise ut av Gaza, og dette ble enda strengere etter at Hamas vant valget på Gazastripen i 2007. Mellom 2016 og 2017 reduserte Israel utreisetillatelser med femti prosent ifølge FNs Sentrale humanitære samordningsenhet. (OCHA).  

De første seks månedene av 2017 fikk 240 mennesker gjennomsnittlig lov til å krysse grensen daglig for jobb, studier, helse eller hvis de var medlem av en internasjonal organisasjon. For resten av befolkningen er reisen ut mer eller mindre umulig. Mange har derfor aldri vært utenfor Gazastripen i hele sitt liv. 

– Vi har ikke rett til å reise som andre mennesker, men vi er mennesker, sier Hassan. 

På grunn av de strenge reiserestriksjonene og nedgangen i godkjente reisetillatelser for pasienter med helsebehov, startet Leger Uten Grenser et prosjekt for rekonstruktiv kirurgi i 2010. Her jobber kirurger og anestesileger fra andre land for å bistå palestinske helsearbeidere i komplekse kirurgiske operasjoner som tidligere ikke var mulig å utføre i Gaza. 

Fire til seks timer strøm daglig

For befolkningen på Gaza er tilgang på elektrisitet svært begrenset, noe som forverret seg ekstremt sist vår da det oppsto uenigheter mellom de palestinske selvstyremyndigheter og Hamas. I flere måneder var strøm kun tilgjengelig tre til fire timer per dag, ofte når det var mørkt ute. 

Flere pasienter Leger Uten Grenser har snakket med kan fortelle at konene deres måtte stå opp midt på natten for å lage mat eller sette på en vask. 

– Kona mi var en superhelt i denne perioden, fortalte én av pasientene til Leger Uten Grenser.  

–  Et lite barn fortalte meg en dag at han ikke kunne bestemme seg for om han skulle lade mobilen, se tegnefilm eller sette juicen i kjøleskapet, valg barn ikke bør skulle ta, fortalte Abud Abed, medisinsk rådgiver for Leger Uten Grenser i Gaza. 

Når det er sommer og opp til 30 varmegrader er mangel på strøm kritisk for å holde mat kjølig og hindre at det blir fordervet. Selv om sitasjonen er noe bedre enn i fjor vår, må likevel de fleste ta til takke med fire til seks timer strøm daglig. 

–  De få timene vi har strøm prøver vi fort å gjøre alt på en gang. Vi blir stresset og forhaster oss i prosessen, noe som øker risikoen for at det oppstår uhell, særlig når man har små barn rundt seg, fortalte bestemoren til Ussaid. Ussaid var 14 måneder da han ble innlagt med brannskader på hendene. 

35 prosent av pasientene som får behandling av Leger Uten Grenser i Gaza er barn under fem år, og 60 prosent er under 16 år. 

Kritisk lite tilgang til vann

Tilgang til vann på Gazastripen er kritisk dårlig. 95 prosent av grunnvannet som finnes er ikke egnet som drikkevann og vannet som kommer fra kranene er for salt. Det er mulig å kjøpe vann gjennom private selskap, men dette er ikke en bærekraftig løsning på problemet. 

Håndtering av avløpsvann og kloakk er særlig dårlig, og mye av avløpsvannet går rett ut til havet. Dette fører til at palestinere ikke kan bade på grunn av forurensning. I tillegg til forurensing, har Israel svært strenge restriksjoner for fiske, noe som fratar palestinere en mulig inntektskilde. 

Flere uhell i hjemmet

Flere familier lever under enkle kår, hvor mange fremdeles lager mat og koker vann på ild. Dette kan føre til uhell i hjemmet, og fører ofte til brannskader. Flere av disse pasientene blir referert til Leger Uten Grensers klinikker,  2/3 av tilfellene kommer av brannskader påført av kokende vann.  

– Det er hjerteskjærende å se sin datter bli påført slike skader, vi har ikke laget te siden ulykken, forteller moren til 15 måneder gamle Shahed, som for tre måneder fikk en tekanne med kokende vann over seg under et uhell hjemmet. 

Et lignende uhell skjedde også seks år gamle Asma, som fikk en panne med kokende vann over seg som familien skulle bruke til klesvask. Det er også flere tilfeller hvor pasienter kommer med brannskader forårsaket av eksploderende generatorer, en direkte konsekvens av mangel på strøm. 

Utdannet, men ingen jobber

Blokaden innført av Israel i 2007 har fått alvorlige konsekvenser og hindrer nødvendig økonomisk vekst i Gaza. Blant annet blir byggematerialer, enkelte medisiner og medisinsk utstyr nektet inn i Gaza, hvis Israel mener det kan misbrukes og anvendes til andre formål. 

Den stagnerte økonomiske veksten fører blant annet til at arbeidsledigheten i Gaza er over 46 prosent, for unge er tallet nesten 65 prosent i følge OCHA.  

– Vi er utdannet og vi er ikke dumme. Vi sitter med diplomer og grader, men det finnes ingen jobber for oss. Uten inntekt har vi ikke mulighet til å leve et normalt liv, sier Hassan (22), som har studert økonomi i over fire år.  

Da USAs president Donald Trump i desember i fjor uttalte at han ville anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad demonstrerte Abdel Raheem (30) ved grensen. Han fortalte Leger Uten Grenser at han ble skutt i leggen og i hånden av israelske soldater. Skadene har ført til at han ikke kan bevege seg ordentlig og må bli fraktet på en båre til Leger Uten Grensers klinikk tre dager i uka for behandling og oppfølging. Raheem har tidligere jobbet i byggebransjen, og kan fortelle om en uforutsigbar tilværelse. 

– En måned er du i full jobb og plutselig er det ingenting ledig. Når jeg ikke fant jobb i byggebransjen var jeg nødt til å gå på kobbermarkedet. Var jeg heldig kunne jeg kjøpe kobber for 20 ILS, og håpe jeg fikk solgt det for 25 ILS. Når en vanlig kjøkkenkanne koster 60-70 ILS er dette vanskelig å skulle leve av i lengden, sier Raheem. 

Skuddskader

Etter at det oppsto kamper mellom støttespillere for Hamas og Fatah i 2007 har Israel bombet og angrepet Gaza tre ganger, i 2008-2009, 2012 og i 2014. De grusomme krigene og den over 10 år gamle blokaden fører til mange unge har vanskeligheter med å se seg en fremtid på Gazastripen. 

Mange lever av strøjobber, med lengre perioden uten arbeid i det hele tatt. 

– Jeg har jobbet som fisker, bygningsarbeider, maler og i restaurantbransjen. Siden jeg ble skutt, har jeg ikke kunnet jobbe. Jeg har syv yrker, men med null hell, sier 22 år gamle Mohamed M. Han ble skutt en dag i juni i 2017 på den israelske grensen fordi han demonstrerte med et palestinsk flagg i hånda. 

Noe tilsvarende skjedde også jevnaldrende Faris noen uker etter. De møtte hverandre på Leger Uten Grensers klinikk, og har siden da vært uatskillelige. 

– Alt du tjener, mister du, tilføyer Faris. 

Frustrasjonen, urettferdigheten og restriksjonene Israel påfører innbyggerne i Gaza fører til sinne og aggresjon blant mange unge menn forteller pasienter Leger Uten Grenser. Den eneste måten mange føler de kan uttrykke dette på er å risikere liv og helse og protestere på grensene mot Israel. 

Etter Trumps annerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad i desember 2017 har Leger Uten Grensers klinikker sett en drastisk økning av skadde pasienter på sine klinikker. 

Antall skadde økte fra 19 i november måned til 162 i desember, og nærmere 200 i januar i år. De fleste kommer inn med skuddskader i beina.  

– Jeg besvimte ikke engang da jeg så at beinet mitt ble revet opp av en eksplosiv kule som hadde truffet meg. Vi er vant med at sånt skjer her, det har vært krig og vi har sett venner blir såret og skadet før, sier Mohammed H. 

Veldig mange palestinere kan føle på en maktesløshet,  og at de ikke lengre har noe mer å tape.  

–  Vi må hele tiden minne oss selv på at vi eksisterer på ulike måter, for hvem vil ellers gjøre det?, spør Adbel Raheem. 

–  Det er den eneste måten vi til å vise hva vi føler, hva Gaza føler. Hva kan vi ellers gjøre?, legger Mustafa til. 

Ingen av dem har noe håp om at det skal bli enighet mellom Hamas og palestinske selvstyremyndigheter (Fatah), politiske ledere og det internasjonale samfunnet. 

- De er kun interesserte i sine egne saker, poengterer Hassan. 

Ser han håp for Gaza? 

- Inshallah (hvis Gud vil), svarer han. 

• Les mer: Leger Uten Grensers arbeid i de okkuperte områdene i Palestina