Guinea er et ekstremt fattig land i Vest-Afrika, og helsevesenet er så godt som ikke-eksisterende. Konsekvensene er kritiske: Forventet levealder er 58 år. Hvert år får over fire millioner malaria. Hvert tredje barn er rammet av kronisk underernæring.

Vold, uroligheter og fattigdom

I 2010 fikk Guinea en demokratisk valgt president etter tiår med politisk ustabilitet, sosiale spenninger og forverring av økonomiske og sosiale forhold. Overgangen til demokratisk styre har ikke gått smertefritt, og siden 2013 har landet opplevd vold og uroligheter. På toppen av dette, har landet de siste ti årene tatt imot rundt 500.000 flyktninger fra naboland rammet av borgerkrig.

Guinea står fremdeles overfor store økonomiske og sosiale utfordringer. Over halvparten av de 11 millioner innbyggerne lever under fattigdomsgrensa på 7 kroner dagen.

Katastrofalt helsesystem

Det svake helsevesenet er svært dårlig rustet til å ivareta grunnleggende helsetjenester og takle regelmessige utbrudd av sykdommer som kolera og hjernehinnebetennelse.

I snitt bruker norske myndigheter 57.000 helsekroner per innbygger per år. For Guinea er tallet 200 kroner i følge verdensbanken. I Norge har vi én lege per 240 innbyggere, i Guinea én per 10.000. Og landet har enda færre sykepleiere: kun én per 25.000 innbyggere.

Hvert tiende barn lever ikke lenge nok til å oppleve sin femte fødselsdag. Over halvparten av dødsfallene skyldes diaré, lungebetennelse og malaria. I Norge dør til sammenligning tre av tusen barn før sin femårsdag.

Alt for få kvalifiserte helsepersonell fordelt på alt for mange kvinner fører til at halvparten av fødslene i Guinea skjer uten jordmor, lege eller sykepleier tilstede. 

Underernæring og sykdom

I enkelte regioner lider opptil halvparten av husholdningene av matmangel og situasjonen er verre på landsbygda enn i byene. Høye matvarepriser er en av årsakene.

Til tross for at 80 prosent av landets befolkning driver med landbruk, utgjør landbruksinntektene kun 14 prosent av brutto nasjonalprodukt. Manglende investeringer, dårlig infrastruktur og teknologi er blant årsakene.

Hiv/aids er lite utbredt sammenlignet med andre land i Afrika, men forekomsten er likevel markant. Hiv/aids i Guinea er glemt både av myndighetene og hjelpeorganisasjoner. Kun femti prosent av pasientene som trenger det får behandling.

Ebola

Et slikt utgangspunkt lovet ikke godt da landet registrerte sitt aller første tilfelle av den smittsomme og svært dødelige blødningsfeberen Ebola i mars i år.  Et manglende helsevesen har ikke klart å stoppe epidemien og sykdommen har smittet nesten 400 mennesker og over 250 er døde. I tillegg har sykdommen spredt seg til nabolandene Sierra Leone og Liberia. 

Hva gjør Leger Uten Grenser?

Leger Uten Grenser har jobbet i Guinea i 25 år. Vi behandler aidspasienter og støtter landets myndigheter under epidemier og andre kriser. Vi gir anti-retroviral behandling og psykososial hjelp til pasienter med hiv. I tillegg gir vi primærhelsetjenester til mødre og barn, samt koleravaksinering og malaria-behandling.

I første halvdel av 2014 ble Guinea rammet av to alvorlige sykdomsutbrudd: meslinger, som kan være dødelige for små barn, og den svært dødelige blødningsfeberen Ebola, som det verken finnes vaksiner mot eller kur for.

Under meslingutbruddet samarbeidet Leger Uten Grenser med helsemyndighetene for å vaksinere nesten 400.000 barn, samtidig som vi diagnostiserer og behandler smittede i hovedstaden Conakry.

Ebola-utbruddet pågår fortsatt (juli 2014) og Leger Uten Grenser har satt opp isolasjonsenheter for å hindre smitte, hvor vi blant annet gir symptombehandling og mentalhelsehjelp til de smittede.