Venterommet på kolerasentret i Minova er fullt denne onsdagen 16.august. Daglig kommer det pasienter inn som er ekstremt dehydrerte, de fleste er barn.

Elris Kamo på tre år befinner seg i avdelingen hvor de alvorligste tilfellene blir behandlet. Moren Elisabeth Chihemba sitter rolig ved siden av sønnen sin, som nesten ikke beveger seg. Tynne tuber med væske går direkte inn i blodet hans, væske som kan gjøre han frisk. 

Teltet er fylt opp av barn og mødre i samme situasjon. Mange av barna ligger utmattede i sengene sine, mens nervøse mødre går inn og ut av teltet. Noen kvinner vrenger mopper, og noen forsøker så godt de kan å oppmuntre barna sine til å drikke vann. Vann, som kan gjøre barna deres friske.

Etter at Leger Uten Grenser besøkte Minova for å kartlegge situasjonen var det tydelig at regionen slet med å behandle alle pasientene som ankom sentrene, særlig det største helsesentret hadde store utfordringer. 

– Det var kun 19 sengeplasser for 46 pasienter, og flere måtte ligge spredd utover gulvet under svært uhygieniske forhold. Kun én sykepleier var tilstede, og pasientene ble ikke vurdert og inndelt etter alvorlighetsgrad. De regionale helsekontorene hadde liten eller ingen tilgang til intravenøs eller oral behandling for dehydrering, og heller ikke klor til å rense vann.

Det mest nødvendige man trenger for å behandle kolera manglet, sier nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser, Aude Thomet som befinner seg i DR Kongo.

Leger Uten Grenser sørget derfor for at kolerasentret fikk 100 nye sengeplasser, og at senteret fikk nødvendig utstyr og erfarne helsearbeidere til å takle epidemien.

Kritisk mangel på rent vann

På grunn av tørke er det kritisk mangel på rent vann i Minova, noe som fører til at koleraen sprer seg og er vanskelig å få under kontroll.

I juni brøt det ut et kolerautbrudd i hovedstaden i Nord-Kivu, Goma noe som også har sammenheng med at koleraen spredde seg til Minova.

Det er bare 40 kilometer mellom de to byene, og mange reiser regelmessig til og fra byene. Dette øker risikoen for å smitte videre i regionen. 

– Det er nesten ikke mulig å få tak i rent vann i Minova nå. Hver morgen og kveld må jeg reise én time for å finne en fungerende kran i byen. I likhet med mange andre må jeg derfor hente vann fra sjøen, sier Elisabeth moren til lille Elris. 

Det er store sjanser for at vannet innbyggerne henter fra sjøen er forurenset, men mangel på alternativer gjør at mange fremdeles henter vann derfra. Selv om mange er klar over at vannet kan inneholde spor av smitte. 

Rundt halvparten av kolerapasientene Leger Uten Grenser behandlet i Minova kom fra den delen av byen som ligger nærmest sjøen, og lengst fra andre rene vannkilder.

Lokale helsemyndigheter har sammen med Røde Kors satt opp et dusin klorstasjoner på flere steder innbyggerne pleier å hente vann fra sjøen, men det er fremdeles ikke nok til å dekke byens 200.000 innbyggere.

– For at epidemien ikke skal komme ut av kontroll må man fortest mulig forsterke det forebyggende arbeidet. Flere klorstasjoner må settes opp, utsatte områder må sprayes med klor, og en stor informasjonskampanje må opp så fort som mulig. Det er også viktig at man sørger for at befolkningen har tilgang til rent drikkevann, og at de lokale helsesentrene har nødvendig utstyr og helsepersonell til å behandle pasientene som får kolera, sier Leger Uten Grensers koordinator i DR Kongo, Francesco Otero y Villar. 

• Les om Leger Uten Grensers arbeid i Den demokratiske republikken Kongo