Foto: Leger Uten Grenser / Colin Delfosse
Hjem > Nyheter > Bare Syria var mer voldelig enn dette landet i fjor
Nyheter

Bare Syria var mer voldelig enn dette landet i fjor

08.05.2017
        

2. mai 2017: Dette innlegget er skrevet av María Simón, landansvarlig for Leger Uten Grenser i Den sentralafrikanske republikk (SAR). Teksten er oversatt fra engelsk.


Folk i Den sentralafrikanske republikk er desperate etter å få slutt på volden. De sivile har i flere år levd med frykt og usikkerhet, fanget mellom kampene til stadig voksende bevæpnede grupper

Siden konflikten startet, har nesten én million mennesker – én av fem innbyggere – blitt fordrevet fra hjemmene sine.

Spenningen eskalerer. I fjor hadde SAR nest høyest antall voldelige hendelser i verden – kun slått av Syria.

Feltarbeiderne til Leger Uten Grenser har sett at vanlige mennesker i økende grad er bevæpnet. Dette er svært alarmerende, ettersom det kan resultere i enda mer vold.

Håp og krefter svinner, men de sivile fortsetter å hige etter normale liv. Konflikten ødelegger gang på gang.

Artikkelen fortsetter etter bildet

GRUSOMME ANGREP: Nazaire Belmondem (12) er innlagt på Bria sykehus. Medlemmer av UPC (Union for Freedom in Central African Republic) brakk begge beina til gutten. Foto: Colin Delfosse


Dette er konflikten

Første del av den nåværende konflikten i SAR oppsto i 2013-2014. Dette var mellom muslimer (Séléka) og kristne (anti-bakala).

Nå har tidligere Séléka-grupper startet å slåss seg imellom for å tilegne seg kontroll over territorier og ressurser.

Jeg kom til SAR for første gang i oktober 2013 for å jobbe på prosjekter nær grensen til Tsjad.

På det tidspunktet var det tilfeller av vold mellom muslimer og kristne i hovedstaden Bangui. De kristne ble angrepet først, så muslimene, og populasjonen delte seg inn i enten Séléka eller anti-balaka.

I våre prosjekter ble det vanskelig å holde moralen til kollegene våre oppe. Flere av dem var kristne fra Bangui, som måtte forsøke å glemme hva slektningene sine gikk gjennom for å behandle muslimske pasienter eller Séléka-soldater.

Artikkelen fortsetter under videoen.


Boguila-massakeren

Mot slutten av oppdraget mitt, i april 2014, omringet en bevæpnet gruppe sykehuset vårt i Boguila. Det ble et bevæpnet ran. 16 sivile og tre ansatte ble drept.

Dette var et hardt slag både for det lokale samfunnet og for oss: Leger Uten Grenser-prosjekter ble lagt på is, flere pasienter satt igjen uten livsnødvendig helsehjelp.

Et land i krise

Flere ikke-statlige organisasjoner dro fra landet når kampene eskalerte. Nå har de startet å komme tilbake. Det har blitt avholdt et relativt rolig valg, takket være en ikkevolds-avtale signert av de bevæpnede gruppene.

Men til tross for dette, har aldri de nødvendige midlene til å dekke SARs humanitære behov blitt samlet inn.

FN estimerer at mer enn to millioner mennesker, nesten halvparten av landets innbyggere, er avhengige av nødhjelp fra utlandet.

Rundt 3,5 milliarder kroner trengs, men ikke en gang tretten prosent av dette har kommet inn.

Med et økende antall sårede og et voksende antall fordrevne, ser det ut til at enda mer lidelse og elendighet er i vente for sentralafrikanerne.

FOTOSERIE: I kjølvannet av volden

GRAV: To menn graver en grav utenfor Sangaris-leiren i Bambari.

 

UNG MOR: Ozette Poussendji (17) sitter med sin 11 måneder gamle baby Abakar Sale på fanget. De venter på å få komme inn på en av Leger Uten Grensers klinikker.

 

HJEMLØS: Henri Passendro (84) var øverste hode i landsbyen Nasima. I desemver 2016 flyktet han med familien for å søke tilflukt i leire Aviation.

– Det var kamper i nærheten. Ryktene sa at de brant ned landsbyer, så vi flyktet, forteller han.

– Sønnen min dro tilbake senere for å se hva som sto igjen. Alt hadde blitt bent til grunnen. Jeg skulle gjerne dratt tilbake til landsbyen min, men nå har jeg ingen penger til å betale reisen.
 

PÅ MARKEDET: Siden konflikten startet har salget av kveg gått kraftig ned på markedet for husdyr i Bambari.

 

LADESTASJON: I en butikk i Sangaris leir for internt fordrevne, tilbyr Atanase Ndjikossy folk å lade opp telefonene sine.

 

APOTEK: Blanche Yangoulingi er farmasøyt og jobber for Leger Uten Grenser på helsesenteret Elevage. 

 

BØNN: Folk ber i en provisorisk kirke i et forlatt administrasjonsbygg nær leireb Alernatif i Bambari.

 

VAKSINASJON: Bestemor har tatt med to måneder gamle Aissatou for å få vaksiner på Leger Uten Grenser i Maloum.

 

VAKSINETRENING: Opplæring av Leger Uten Grensers vaksinerings-team i Maloum.

 

BLE SKUTT: Thérèse Erede (45) er såret etter at hun havnet i en skuddveksling. Nå ligger hun på Bambari sykehus.

 

INFORMASJON: En Leger Uten Grenser-ansatt forsøker å spre informasjon om Leger Uten Grenser vaksinasjonskampanje i Maloum.

 

ENKE: Ivone Pounedji kommer fra landsbyen Yamalé i SAR. Her bodde hun, ektemannen og deres syv barn. Nå er hun alene igjen med barna.


Ivone og barna flyktet ut i bushen. Den fem år gamle datteren hadde skadet foten, noe som gjorde flukten ekstra vanskelig.

– Vi tilbrakte to år i en leire for internt fordrevne i Bambari, så flyktet vi igjen i 2016, forteller Ivone.

– Nå har vi bodd i en nedlagt bomullsfabrikk de siste 18 månedene.

VOKTER OVER TANTEBARNET: Constantine Jamet (25) sitter ved sengekanten til tantebarnet sitt på sykehuset i Bambari.

 

PÅ VEI: Lokale helsepromotører setter seg inn i en Toyota Land Cruiser, klar for avreise for å informere lokalsamfunnet om helsetilbudet til Leger Uten Grenser.

 

POLITI: Tidligere var dette politistasjonen i Bambari. Nå har det ikke vært politi her siden byen ble okkupert i 2013.

 

SKUTT: Michel (38) ble skutt 21. november da nabolaget Gobolo ble angrepet. Nå har han vansker med å bevege seg og sitter fast i Bria, uten sjanse til å flykte.

 

REDDET AV MOR I KULEREGNET: Abdou Saidou (26) er tobarnsfar og kan ikke lenger gå.


– Jeg har vært funksjonshemmet i flere år nå. Da konflikten startet igjen 21. november 2016, løp alle for å gjemme seg. Det kunne ikke jeg. Jeg satt utenfor huset. Moren min løp til meg, til tross for kulene, og fikk meg inn i huset. 

Abdou ble truffet av fire kuler i ryggen. Nå kan han bevege seg enda mindre enn han kunne tidligere.

– Moren min risikerte også livet den dagen.

BRANNSÅR: Simon Chadrac Tchenengou (11) kommer fra landsbyen Malemoro. Han er innlagt på Mbroutchou helsesenter på grunn av alvorlige brannskader.

 

Tre dager tidligere tok det fyr i matten han sov på. Først ble han tatt med til Bria sykehus av et mobilt team fra Leger Uten Grenser, siden Mbroutchou ikke har alt det nødvendige utstyret. 

FLYKTET: Daio Alida (9) bor i en leir for internt fordrevne nær landsbyen Bria.

 


Alle bildene er tatt av Colin Delfosse for Leger Uten Grenser

Mer i denne seksjonen  
Nyheter fra felt
Land
Sykdommer og helse
Flyktninger
Naturkatastrofer
Krig og konflikt
Foto: Leger Uten Grenser / Colin Delfosse
Hjem > Nyheter > Bare Syria var mer voldelig enn dette landet i fjor
Nyheter

Bare Syria var mer voldelig enn dette landet i fjor

08.05.2017
        

2. mai 2017: Dette innlegget er skrevet av María Simón, landansvarlig for Leger Uten Grenser i Den sentralafrikanske republikk (SAR). Teksten er oversatt fra engelsk.


Folk i Den sentralafrikanske republikk er desperate etter å få slutt på volden. De sivile har i flere år levd med frykt og usikkerhet, fanget mellom kampene til stadig voksende bevæpnede grupper

Siden konflikten startet, har nesten én million mennesker – én av fem innbyggere – blitt fordrevet fra hjemmene sine.

Spenningen eskalerer. I fjor hadde SAR nest høyest antall voldelige hendelser i verden – kun slått av Syria.

Feltarbeiderne til Leger Uten Grenser har sett at vanlige mennesker i økende grad er bevæpnet. Dette er svært alarmerende, ettersom det kan resultere i enda mer vold.

Håp og krefter svinner, men de sivile fortsetter å hige etter normale liv. Konflikten ødelegger gang på gang.

Artikkelen fortsetter etter bildet

GRUSOMME ANGREP: Nazaire Belmondem (12) er innlagt på Bria sykehus. Medlemmer av UPC (Union for Freedom in Central African Republic) brakk begge beina til gutten. Foto: Colin Delfosse


Dette er konflikten

Første del av den nåværende konflikten i SAR oppsto i 2013-2014. Dette var mellom muslimer (Séléka) og kristne (anti-bakala).

Nå har tidligere Séléka-grupper startet å slåss seg imellom for å tilegne seg kontroll over territorier og ressurser.

Jeg kom til SAR for første gang i oktober 2013 for å jobbe på prosjekter nær grensen til Tsjad.

På det tidspunktet var det tilfeller av vold mellom muslimer og kristne i hovedstaden Bangui. De kristne ble angrepet først, så muslimene, og populasjonen delte seg inn i enten Séléka eller anti-balaka.

I våre prosjekter ble det vanskelig å holde moralen til kollegene våre oppe. Flere av dem var kristne fra Bangui, som måtte forsøke å glemme hva slektningene sine gikk gjennom for å behandle muslimske pasienter eller Séléka-soldater.

Artikkelen fortsetter under videoen.


Boguila-massakeren

Mot slutten av oppdraget mitt, i april 2014, omringet en bevæpnet gruppe sykehuset vårt i Boguila. Det ble et bevæpnet ran. 16 sivile og tre ansatte ble drept.

Dette var et hardt slag både for det lokale samfunnet og for oss: Leger Uten Grenser-prosjekter ble lagt på is, flere pasienter satt igjen uten livsnødvendig helsehjelp.

Et land i krise

Flere ikke-statlige organisasjoner dro fra landet når kampene eskalerte. Nå har de startet å komme tilbake. Det har blitt avholdt et relativt rolig valg, takket være en ikkevolds-avtale signert av de bevæpnede gruppene.

Men til tross for dette, har aldri de nødvendige midlene til å dekke SARs humanitære behov blitt samlet inn.

FN estimerer at mer enn to millioner mennesker, nesten halvparten av landets innbyggere, er avhengige av nødhjelp fra utlandet.

Rundt 3,5 milliarder kroner trengs, men ikke en gang tretten prosent av dette har kommet inn.

Med et økende antall sårede og et voksende antall fordrevne, ser det ut til at enda mer lidelse og elendighet er i vente for sentralafrikanerne.

FOTOSERIE: I kjølvannet av volden

GRAV: To menn graver en grav utenfor Sangaris-leiren i Bambari.

 

UNG MOR: Ozette Poussendji (17) sitter med sin 11 måneder gamle baby Abakar Sale på fanget. De venter på å få komme inn på en av Leger Uten Grensers klinikker.

 

HJEMLØS: Henri Passendro (84) var øverste hode i landsbyen Nasima. I desemver 2016 flyktet han med familien for å søke tilflukt i leire Aviation.

– Det var kamper i nærheten. Ryktene sa at de brant ned landsbyer, så vi flyktet, forteller han.

– Sønnen min dro tilbake senere for å se hva som sto igjen. Alt hadde blitt bent til grunnen. Jeg skulle gjerne dratt tilbake til landsbyen min, men nå har jeg ingen penger til å betale reisen.
 

PÅ MARKEDET: Siden konflikten startet har salget av kveg gått kraftig ned på markedet for husdyr i Bambari.

 

LADESTASJON: I en butikk i Sangaris leir for internt fordrevne, tilbyr Atanase Ndjikossy folk å lade opp telefonene sine.

 

APOTEK: Blanche Yangoulingi er farmasøyt og jobber for Leger Uten Grenser på helsesenteret Elevage. 

 

BØNN: Folk ber i en provisorisk kirke i et forlatt administrasjonsbygg nær leireb Alernatif i Bambari.

 

VAKSINASJON: Bestemor har tatt med to måneder gamle Aissatou for å få vaksiner på Leger Uten Grenser i Maloum.

 

VAKSINETRENING: Opplæring av Leger Uten Grensers vaksinerings-team i Maloum.

 

BLE SKUTT: Thérèse Erede (45) er såret etter at hun havnet i en skuddveksling. Nå ligger hun på Bambari sykehus.

 

INFORMASJON: En Leger Uten Grenser-ansatt forsøker å spre informasjon om Leger Uten Grenser vaksinasjonskampanje i Maloum.

 

ENKE: Ivone Pounedji kommer fra landsbyen Yamalé i SAR. Her bodde hun, ektemannen og deres syv barn. Nå er hun alene igjen med barna.


Ivone og barna flyktet ut i bushen. Den fem år gamle datteren hadde skadet foten, noe som gjorde flukten ekstra vanskelig.

– Vi tilbrakte to år i en leire for internt fordrevne i Bambari, så flyktet vi igjen i 2016, forteller Ivone.

– Nå har vi bodd i en nedlagt bomullsfabrikk de siste 18 månedene.

VOKTER OVER TANTEBARNET: Constantine Jamet (25) sitter ved sengekanten til tantebarnet sitt på sykehuset i Bambari.

 

PÅ VEI: Lokale helsepromotører setter seg inn i en Toyota Land Cruiser, klar for avreise for å informere lokalsamfunnet om helsetilbudet til Leger Uten Grenser.

 

POLITI: Tidligere var dette politistasjonen i Bambari. Nå har det ikke vært politi her siden byen ble okkupert i 2013.

 

SKUTT: Michel (38) ble skutt 21. november da nabolaget Gobolo ble angrepet. Nå har han vansker med å bevege seg og sitter fast i Bria, uten sjanse til å flykte.

 

REDDET AV MOR I KULEREGNET: Abdou Saidou (26) er tobarnsfar og kan ikke lenger gå.


– Jeg har vært funksjonshemmet i flere år nå. Da konflikten startet igjen 21. november 2016, løp alle for å gjemme seg. Det kunne ikke jeg. Jeg satt utenfor huset. Moren min løp til meg, til tross for kulene, og fikk meg inn i huset. 

Abdou ble truffet av fire kuler i ryggen. Nå kan han bevege seg enda mindre enn han kunne tidligere.

– Moren min risikerte også livet den dagen.

BRANNSÅR: Simon Chadrac Tchenengou (11) kommer fra landsbyen Malemoro. Han er innlagt på Mbroutchou helsesenter på grunn av alvorlige brannskader.

 

Tre dager tidligere tok det fyr i matten han sov på. Først ble han tatt med til Bria sykehus av et mobilt team fra Leger Uten Grenser, siden Mbroutchou ikke har alt det nødvendige utstyret. 

FLYKTET: Daio Alida (9) bor i en leir for internt fordrevne nær landsbyen Bria.

 


Alle bildene er tatt av Colin Delfosse for Leger Uten Grenser

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen