Den sentralafrikanske republikk

Den sentralafrikanske republikk ble uavhengig av Frankrike i 1960 og har siden den gang hatt ustabile forhold og vært utsatt for flere kuppforsøk.

Dette gjør vi:

Den sentralafrikanske republikk

Landet er et av verdens ti fattigste land, på tross av at det er rikt på mineraler og naturressurser. Mange år med ustabilitet har ført til at tusenvis av mennesker har blitt internt fordrevne, og mange har flyktet til Chad eller Sør-Sudan.

Den politiske konflikten startet sent i 2012 da en væpnet gruppe, kjent som Séléka, anklagde regjeringen for å bryte med fredsavtalene. Gruppen kapret flere byer, i tillegg til hovedstaden Bangui, og presidenten Francois Bozizé forlot landet. Lederen av gruppen, Michel Djotodia, erklærte seg selv som president. Kampene fortsatte mellom Séléka og supportere av Bozizé, kalt anti-Balaka. I januar 2014 gikk Djotodia av som president og ble erstattet av Catherine Samba-Panza, men konflikten fortsatte. Selv om det har blitt holdt valg siden den tid, og på tross av at det er nogenlunde rolig i Bangui, fortsetter kampene. I dag har eks-Seleka-koalisjonen splittet seg i flere mindre grupper som har begynt å krige mot hverandre i et forsøk på å overta geografiske områder og ressurser. I tillegg forfølger de etniske minoritetsgrupper, som Peuhl-folket (også kjent som Fulani-folket), en muslimsk nomadisk folkegruppe som hovedsakelig bor i Sahel-området. Eks-Selekagruppene har formet en allianse med anti-Balaka for å kjempe mot UPC (Union for Peace in Central Africa), en væpnet gruppe hovedsakelig bestående av Fulani. Alle disse gruppene angriper også sivilbefolkningen i stor skala, og det er mer spenning mellom gruppene enn noen gang.

Den sentralafrikanske republikk har knappe 5 millioner innbyggere, og 2,2 millioner av dem trenger humanitær hjelp. I tillegg er nesten én million blitt internt fordrevet eller har flyktet til andre land. Landet er i en dyp humanitær krise.

Daglig terror og frykt er en del av hverdagen til befolkningen i Den sentralafrikanske republikk. Ustabiliteten påvirker også Leger Uten Grensers personell og andre hjelpearbeidere. De siste månedene har de opplevd en oppblomstring av vold i varierende grad

Leger Uten Grenser har vært tilstede i Den sentralafrikanske republikk siden 1997. Vi har doblet vår medisinske assistanse siden desember 2013, og i tillegg utfører vi prosjekter i naboland for flyktninger fra Den sentralafrikanske republikk.

 

SE VIDEO: Situasjonen i Den sentralafrikanske republikk forklart av Jonas Hågensen på to minutter. 

Leger Uten Grensers arbeid i Den sentralafrikanske republikk i 2015

Det var håp for fred i Den sentralafrikanske republikk etter fredsforhandlingene i mai 2015, men volden fortsatte på tross av dette, og eskalerte i Bagui i september. Dette gjorde at trangen for humanitær nødhjelp ble større enn før.

Den politiske krisen som var opphavet til volden i 2013 har ennå ikke blitt løst, og har kun forverret situasjonen i et land som allerede var avhengig av humanitær hjelp. 447.000 mennesker har blitt internt fordrevne, hvorav flere titalls tusen mennesker lever i overbefolkede alternative bosetninger, som for eksempel skoler og kirker og som ikke nok mat, utbygget sanitær eller helsetilbud.

Over 70% av helsefasilitetene i landet har blitt skadet eller ødelagt og det er mangel på kvalifisert helsepersonell.

Leger Uten Grenser og andre ikke-statlige organisasjoner står for majoriteten av helsetilbudene, men arbeidet deres blir konstant hindret på grunn av væpnede grupper og organisert kriminalitet. Mobile klinikker og vaksinasjonskampanjer har flere ganger måtte opphøre arbeidet i 2015 i områdene Kabo, Bambari og Boguila, fordi personell fra Leger Uten Grenser og andre hjelpearbeidere ble ranet, angrepet og fasilitetene plyndret.

18år gamle Emma (til venstre) er gravid og kommer til Leger Uten Grensers klinikk for svangerskapskonsultasjon. Ozette Poussendji (17år, til høyre) og hennes 11 måneder gamle baby, Abakar Sale, kommer fra Adji-distriktet. FOTO: Colin Delfosse.

 

Leger Uten Grensers hjelpearbeid med barn

Malaria er det viruset som tar flest liv i landet og er hovedårsaken til dødsfall for barn under fem år. Flere runder med malariabehandling ble derfor utdelt til rundt 14.000 barn i områdene Ndele, Kabo og Batangafo fra juli til november 2015.

13% av nyfødte får tilgang til en immuniseringspakke ved at Leger Uten Grenser lanserte en ny kampanje som nådde 13 distrikter med mål om å vaksinere 220.000 barn under fem år for difteri, kikhoste, polio, hepatitt B, gulfeber og meslinger.

 

Helsetjenester i Bangui

Leger Uten Grensers team utførte 4.100 kirurgiske inngrep og ga medisinsk og psykologisk hjelp til 675 ofre for seksuell vold i 2015 på det største sykehuset i Bangui.

Teamet utførte opp mot 400 konsultasjoner daglig på M´poko-sykehuset, og 15.400 akutte tilfeller ble behandlet eller videresendt til bedre fasiliteter i Bangui.

På Castor helsesenter fortsatte Leger Uten Grenser med å behandle ofre for vold, og med å tilby gratis mødrehelse og nødhjelp døgnet rundt. Teamet assisterte 7.400 fødsler, la inn 10.500 pasienter på sykehuset og tilbød omfattende hjelp til 275 ofre for seksuell vold.

Konsultasjon i felt. FOTO:Yann Libessart/MSF

 

Omfattende langtidsprosjekter

Leger Uten Grenser fortsatte å gi omfattende helsehjelp til både innlagte pasienter og pasienter ute i felten og internt fordrevne gjennom langstidsprosjekter i Kabo (Ouham), Boguila (Ouham-Pendé), Paoua (Ouham-Pendé), Carnot (Mambéré-Kadéi) og Ndélé (Bamingui-Bangoran). Dette inkluderte helsekonsultasjoner, nødhjelp, mødrehelse og barnehelse og diagnostisering og behandling for HIV og tuberkulose. Flere perifere klinikker fikk også støtte gjennom disse prosjektene. Mødreklinikken og den kirurgiske avdelingen i Paoua ble overført til helsemyndighetene i april.

 

Nødhjelpsteam

Leger Uten Grensers nødhjelpsteam Eureca svarer på akutte situasjoner i landet. Fra april til september trente 80 ansatte fra helsemyndighetene og donerte medisiner til fem helsestasjoner i Kouango og Vakaga.

Eurecatemaet vaksinerte også 9.700 barn for meslinger og pneumokokker i Gadzi-distriktet i desember og tilbød helsetjenester til mennesker som ble fordrevne etter volden som fant sted i Bangui i september. 




Ukentlig husdyrsmarket i et Fulani-nabolag i Bambari. Det er det største markedet i Den sentralafrikanske republikk, men siden krigen startet er det både færre kjøpere og dyr. FOTO: Colin Delfosse.