Gulfeber

Gulfeber er en viral hemoragisk sykdom. Den blir spredd via mygg som er bærere av viruset. 

 
 
 
 

Navnet gulfeber kommer av gulsott, som er en tilstand der huden og slimhinner får en gulaktig farge. Det er ingen behandling for sykdommen og vaksinasjon er den mest effektive måten å forhindre at sykdommen sprer seg. 

Opptil 50% av alvorlig syke gulfeberpasienter dør inne fjorten dager, ifølge Verdens Helse Organisasjon (WHO). 
 
De fleste tilfeller av gulfeber finner man i Afrika sør for Sahara, hvor sykdommen er et utbredt helseproblem.  Trettito afrikanske land er i faresonen for å få gulfeber, dvs. 610 millioner mennesker.  

 

Hva forårsaker gulfeber? 

Gulfeberviruset spres av infiserte hunnmygg av arten Aedes-mygg. Det er kun mennesker, andre primater og forskjellige myggarter som kan få sykdommen.  
 
Aedes aegypti-myggen kan også være bærer av Zikaviruset, denguefeber og chikungunyafeber. 
 
Etter at myggen blir infisert, tar det tolv dager før myggen kan smitte et annet friskt menneske igjen. Hunnmyggen blir da bærer av viruset resten av livet, dvs én til to måneder.  
 
Viruset er vanlig i tropiske og sub-tropiske områder i Sør-Amerika og Afrika. A. Aegypti-myggen kan også bli funnet i tropiske og sub-tropiske områder i Asia, Stillehavet og Australia, men ingen tilfeller av gulfeber har blir rapportert så langt. 
Gulfebersymptomer 
 
Gulfeber har en inkubasjonstid på tre til seks dager. I de fleste tilfeller vil viruset kun utvikle seg til en mild infeksjon med feber, og andre symptomer som ofte er gjenganger blant de fleste virus som hodepine, frysninger, ryggsmerter, utmattelse, tap av appetitt osv. I disse tilfellene vil infeksjonen bare vare i tre til fire dager.  
 
I 15% av tilfellene derimot, går gulfeberpasientene inn i en sekundær og mer giftig fase av sykdommen. Feber kan komme og gå, gulsott forekommer på grunn av leverskader, i tillegg til blødninger i munn, øyne og mage-tarmkanalen som kan føre til blodig oppkast.  
Den sekundære fasen fører til død i ca 20% av tilfellene. 
 
Overlever man infeksjonen blir man immun resten av livet, og som oftest er det ingen permanente skader på indre organer.  
 

Diagnostisering av gulfeber 

 
Gulfeber er vanskelig å diagnostisere, spesielt i startfasen. Det er ikke uvanlig å blande alvorlige tilfeller av gulfeber med malaria, leptospirose, viral hepatitt og andre hemoragiske infeksjoner. 
 
Blodprøver kan noen ganger fange opp viruset i de tidligste stadiene, men testing for antistoffer er nødvendig hvis infeksjonen har fått tid til å utvikle seg.  
 

Behandling av gulfeber 

Det er for øyeblikket ingen medisiner for gulfeber, og behandling består av å behandle symptomene.  
 
Det viktigste i den sekundære fasen er å forhindre at leveren blir nekrotisk, dvs at deler av levervevet dør.  
 
Den mest effektive metoden for å forhindre at gulfeber sprer seg, er gjennom vaksinasjon. Folk som befinner seg i utsatte områder må også være påpasselige med å bruke myggnetting, insektsspray etc. Folk må også unngå stillestående vann, ettersom mygglarver utvikles i stillestående vann.  
 
Sist oppdatert 3.04.2017