https://mobirise.com/

Dobbelt så mange i hiv-behandling på fem år

Det har aldri vært så mange hiv-pasienter i behandling som nå, og aids-dødsfall har gått ned 45 prosent siden 2005. Dette er takket være hiv-aktivister som gjennom 2000-tallet vant kampen mot legemiddelindustrien og sørget for at billige hiv-medisiner ble tilgjengelige i fattige land.

Hiv (humant immunsvikt-virus) er et virus som svekker immunforsvaret hos mennesker, og smitter ved blodoverføring, sex, eller fra mor til barn. Det finnes ingen kur for å bli kvitt viruset, men det finnes i dag gode medisiner som gjør at man kan leve med viruset uten å bli syk eller smittsom.  


Hvis hiv-infeksjon ikke behandles, vil man før eller siden utvikle aids (aquired immune deficiency syndrome eller ervervet immunsvikt syndrom), en samlebetegnelse for sykdommer som skyldes svekket immunsystem, som soppinfeksjoner, tuberkulose, lungebetennelser og forskjellige kreftsykdommer. Ubehandlet er aids dødelig.   

36 

millioner mennesker har hiv
i verden (WHO)

19  

millioner hivpasienter er
i behandling i verden (UNAIDS 2017)

232400 

hivpasienter ga Leger Uten Grenser 
behandling i 2016

Dødelig sykdom, ingen behandling, intet håp

Konsekvensene av hiv-epidemien har vært enorme. Først og fremst har epidemien kostet rundt 35 millioner mennesker livet siden sykdommen ble identifisert på begynnelsen av 80-tallet, de fleste i ung alder.


Denne ene sykdommen anslås å ha redusert levealderen med opp til 20 år i de landene som ble hardest rammet, som Uganda, Sør-Afrika, Botswana og Swaziland.  


Men hiv har skapt uforutsigbare domino-effekter; frykten for aids førte til ytterligere stigmatisering av homoseksuelle, migranter, sprøytemisbrukere, prostituerte og andre sårbare grupper.


Effekten av stigma har ofte vært at smittede eller sårbare grupper har vært mindre villige til å ta hiv-test eller behandling, særlig før effektiv behandling var tilgjengelig.


I fattige land spredte smitten seg raskt på grunn av svake helsevesen, og i 1999 ble aids den fremste dødelige sykdommen i Afrika, foran alle andre lidelser fra malaria til diaré.


I de hardest rammede landene desimerte sykdommen antall helsearbeidere, reduserte økonomisk vekst og undergravde likestilling i utdanning gjennom å tvinge unge jenter til å ta foreldrerollen for yngre søsken.  


Siden 1995 fantes det effektive hiv-medisiner. Men den høye prisen gjorde det umulig å behandle store pasientgrupper i fattige land. Millioner var døde og smitten spredte seg fortsatt raskt.


Hiv hadde vist frem svakhetene i vårt globale samfunn, fra global urettferdighet til politisk maktesløshet og stigmatisering. Situasjonen virket håpløs.

I år 2000 kostet hivbehandling for én person i ett år opp til 120.000 kroner. Over 40 legemiddelselskaper saksøkte Sør-Afrika fordi landet ønsket å importere billige generiske hivmedisiner. Dette førte til protester over hele verden. Dette bildet er fra en protest utenfor rettsalen i Pretoria i Sør-Afrika i mars 2001. Det endte med at søksmålet ble droppet. Foto: Christian Schwetz

I dag koster hivmedisiner under 900 kroner i mange fattige land, og det har bidratt til at rekordmange hivpasienter nå får behandling. Her ser du Philomène (51) sammen med mannen sin. Hun har vært hiv-positiv i 17 år og er i behandling. Philomène vier nå livet sitt til å hjelpe andre hivpositive i DR Kongo gjennom organisasjonen RENOAC. Hun har også født to friske barn uten hiv ved hjelp av medisiner. Foto: Rosalie Colfs

Det er likevel lang vei å gå for å bekjempe hiv. I Vest- og Sentral-Afrika er kun én av fire hivpasienter i behandling og mange har aldri sjekket seg for viruset. Her sjekker lege Charles Luporte en pasient for hiv i Den demokratiske republikken Kongo, hvor få hivpasienter er i behandling.
Foto: Tommy Trenchard/Panos Pictures

Håpløst dyre medisiner

Men frykt og hysteri i rike land hadde i hvert fall èn positiv effekt; store midler til forskning på nye hiv-medisiner.


Den medisinske revolusjonen kom i 1996 med de første HAART (Highly Active Antiretroviral Therapy) medisinene. HAART behandling kan ikke fjerne hiv-viruset fra kroppen, men kan redusere antall virus i kroppen så mye at pasienten ikke lenger er hverken uvel eller smittsom.


Sykdommen gikk fra å være en dødsdom til å være en kronisk sykdom – hvis man hadde råd til behandlingen.


Ett års behandling for en pasient kostet rundt 80.000 - 120.000 kroner i året, alt for dyrt for både pasienter og helsemyndigheter i fattige land.


Å behandle alle med hiv-infeksjon ble anslått til å kunne koste fra ni prosent til over 60 prosent av BNP i de fattigste landene, og var dermed umulig.  


I tillegg var det allment akseptert at hiv-behandling var for teknisk krevende i fattige strøk der behovet var størst. Resultatet var at de områdene der viruset spredte seg raskest ble nektet behandling.


Her måtte epidemien slås tilbake utelukkende gjennom å stanse smitten; seksuell avholdeldenhet, kondombruk og holdningsendring skulle gjøre jobben her, selv om slike strategier hadde vist seg å komme til kort på egen hånd i rike land der de hadde vært forsøkt.  


Medisinske fremskritt alene var ikke nok. Nå måtte de politiske og økonomiske problemene løses. Det skulle ikke skje uten motstand. 

Rashida Ousman, 31, med hennes to år gamle sønner Hassan og Hassania.

Tsjad

 Hun har siden 2013 vært en del av Leger Uten Grensers hiv-prosjekt ved Am Timan-sykehuset i Tsjad.

«Ingen i familien min utstøtte meg, selv om jeg er hiv-positiv. Jeg kommer hit for å få behandling, og det er grunnen til at barna mine ikke er hiv-positive. Det er veldig vanskelig å overbevise mannen min om å komme hit og følge det samme programmet.»

Tsjad er Afrikas femte største land, og har 11,5 millioner innbyggere. I tillegg bor det 200.000 flyktninger fra Darfurregionen i Sudan og 55.000 flyktninger fra Den sentralafrikanske republikk i landet.
Foto: Abdoulaye Barry

Cynthia (26)

Den sentralafrikanske republikk

Cynthia får behandling for hiv og tuberkulose ved Hôpital communautaire i Bangui i Den sentralafrikanske republikk. 

«Jeg har mye vondt, spesielt i magen, og jeg er konstant trøtt. Jeg vet ikke hvor lenge jeg må bli på sykehuset, eller hva som skjer etter det.» 

Hun er innlagt for andre gang på en måned. Cynthia er gravid i tredje måned og har hiv, tuberkulose og kaposis sarkom. «Hvis de kunne, skulle jeg ønske de også kunne gi meg medisiner mot hiv og aids, men de sier det ikke er mulig ennå, nå som jeg får behandling for tuberkulose. Vi har ikke penger til behandling, så det tok lang tid før jeg søkte hjelp.»
Foto: Alexis Huguet

Aktivister ruster seg til kamp

Hiv-aktivister hadde allerede gjennom 80-tallet begynt å mobilisere, og bevegelsen vokste på 90-tallet over hele verden.


Det var en global bevegelse som favnet blant annet homoseksuelle menn i San Fransisco og helsearbeidere i Zambia, sexarbeidere på motorveiene i Øst-Afrika og humanitære organisasjoner, forent om et felles mål.  


Da det ble kjent at ny HAART-behandling kunne ta brodden av aids-dødelighet og gjøre sykdommen til en kronisk lidelse som hadde mer til felles med diabetes enn ebola, ble det raskt mobilisert for å gjøre behandlingen tilgjengelig for flere.


I 1997 innførte Sør-Afrika en lov som tillot dem å importere kopimedisiner og produsere egne kopimedisiner i akutte nødstilfeller. Som forventet kjempet legemiddelgigantene med nebb og klør for å unngå dette, og gikk til sak mot Sør-Afrika. 


Deres hovedargument var ikke å beskytte sin profitt i Afrika – de hadde uansett ikke noe marked der – men at de ville beskytte prinsippet om patentrettigheter.  


Dette førte til enorme protester over hele verden. Sammen med hiv-aktivistene i Sør-Afrika, Treatment Action Campaign (TAC), og andre aktivistgrupper, ble det holdt store demonstrasjoner og protester over store deler av verden.


I 1999 måtte legemiddelgigantene gi seg. Resultatet er et av de største helsemessige fremskrittene i moderne tid.


Prisen på hiv-behandling har gått ned med over 99 prosent på grunn av konkurranseutsatt generisk produksjon.


Hiv-smitte og aids-dødsfall reduseres år etter år. Kampen mot hiv kan vinnes.

Hva skal til?

Men kampen er ikke over. Rundt halvparten av verdens hivpasienter er fortsatt ikke i behandling, og rundt 40 prosent vet fortsatt ikke at de er smittet.


Hvert år dør over en million mennesker av hivrelaterte lidelser, og globalt er over 36 millioner mennesker smittet av viruset. I noen områder sprer sykdommen seg raskere enn før, som for eksempel i Russland, Vest-Afrika og Øst-Europa. En rapport Leger Uten Grenser ga ut i 2016 viste til at kun én av fire hivpasienter var i behandling i land i Vest- og Sentralafrika. I flere land Leger Uten Grenser arbeider i opplever man svært mange pasienter med langtkommen hivinfeksjon, og som dør kort tid etter ankomst. 


I dag er India en av de største produsentene av generisk hivmedisin og har sørget for at rekordmange mennesker er i behandling.


80 prosent av hivmedisinene Leger Uten Grenser kjøper inn kommer fra India. Men Indias liberale patentlovgiving er under konstant press fra legemiddelgigantene og deres opphavsland, særlig EU og USA, som kontinuerlig forsøker å finne måter å undergrave alternative tilnærminger til forskning, utvikling og produksjon av legemidler.  


For eksempel er fortsatt moderne andre-linje behandling patentbeskyttet og 18 ganger så dyre som gamle hiv-medisiner. Motstanden er ikke borte. Men kampen mot hiv kan vinnes hvis engasjementet holdes oppe.

Hva gjør Leger Uten Grenser

Hva gjør Leger Uten Grenser for å bekjempe hiv? 

Leger Uten Grenser startet å jobbe med hivpasienter i 1990 og startet å tilby hivmedisiner i 2000 i Kamerun, Thailand og Sør-Afrika. Leger Uten Grenser behandler i dag 232.400 hivpasienter og har hivprosjekter i 32 land. Leger Uten Grenser tilbyr gratis hiv-tester i mange land vi arbeider i og jobber med å informere om hiv, dele ut kondomer og informere om familieplanlegging. Leger Uten Grenser jobber også gjennom Access-kampanjen for å presse legemiddelindustrien til å redusere prisene på de nye hivmedisinene slik at flere hivpasienter har råd til behandling.   

Her sjekker en lege på hivklinikken vår Londiwe (26) blodtrykk. Hun er en av 12.700 hivpasienter vi sørget for medisiner til i Sør-Afrika. Foto: Greg Lomas / Médecins Sans Frontières

Talsperson, Karine Nordstrand

Karine Nordstrand er lege og styreleder i Leger Uten Grenser. Karine har jobbet i felt i Den demokratiske republikken Kongo, Indonesia, Haiti og Hellas. Til vanlig jobber hun på Folkehelseinstituttet hvor hun blant annet jobber med tuberkulose og migrasjonshelse. Foto: Kilian Munch

232400

hivpasienter hadde vi i
behandling i 2016

19

 land Leger Uten Grenser
behandler hivpasienter i 2016

99 

prisnedgang for gamle
hivmedisiner siden 2000

Del denne siden

Engasjer deg!

Bli med og skap endring!

Støtt oss

Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest,
uavhengig av politikk og myndigheter.

Bli feltarbeider

Vi trenger både medisinske og ikke-medisinske
feltarbeidere til våre prosjekter.

Følg Leger Uten Grenser