mobirise.com

Over 950.000 sør-sudanere 
har flyktet til Uganda

Over det siste året har over 650.000 mennesker flyktet fra konflikten i Sør-Sudan til nabolandet Uganda.  

I Uganda er det nå over 950.000 sør-sudanske flyktninger, og hver dag krysser mellom 500 og 1400 flyktninger grensen over til nabolandet. Dette legger et stort press på de allerede overfylte flyktningleirene Bidi Bidi, Imvepi, Palorinya og Rhino nord i landet, og det mangler mat, vann, toaletter, såpe og helsehjelp for å ivareta flyktningens medisinske og humanitære behov.


Folk flykter fra konflikt og vold i Sør-Sudan. I 2013 brøt det ut en maktkamp mellom den sittende presidenten og visepresidenten. Dette skulle utvikle seg til en blodig borgerkrig etter etniske linjer, og har ført til at over 1,8 million sør-sudanere har flyktet fra landet på grunn av ekstrem vold og konflikt siden 2013.


Flyktningleiren Bidi Bidi i Uganda er nå verdens største flyktningleir med over 272.000 mennesker.


950000

sørsudanesiske flyktninger 
i Uganda totalt (juni 201) 

650000  

sørsudanesere flyktet til Uganda
siden juli 2016 (juni 2017) 

272206

flyktninger i Bidi Bidi
flyktningbosetning (juni 2017) 

Store humanitære behov

Det er kritisk mangel på mat for de som ankommer flyktningleirene. Noen må vente opp til flere uker, og det har blitt rapportert om flyktninger som har reist tilbake til Sør-Sudan på grunn av matmangel.


Mangel på mat fører også til at flyktningene har større risiko for å få andre sykdommer, og regntiden gjør at menneskene blir mer utsatt for malaria, kolera og andre smittsomme sykdommer.


Tilgang på vann er en av de største utfordringene nord i landet, et problem som også eksisterte før flyktningkrisen.


Flere av leirene er avhengige av å få kjørt vannet inn via dårlige veier. I enkelte deler av Rhino-leiren har flyktningene kun en fjerdedel av anbefalt vannmengde per dag.


Dårlige veier og mer regn vil også gjøre det vanskeligere for flyktningene å komme seg til helsesentre, noe som også vil være tilfelle for å få frem nødhjelp.


Det er langt fra nok latriner og toaletter. Under regnsesongen kan dette føre til at diarésykdommer som kolera kan spres i rekordfart. Flere vil også ha større risiko for malaria, meslinger og hepatitt E.


De største medisinske behovene Leger Uten Grenser jobber med er knyttet til dårlige vann- og hygieneforhold som akutt diaré, dehydrering, malaria, luftveisinfeksjoner og hudinfeksjoner.  


Tilgang på vann er et stort problem nord i Uganda. Regnsesongen gjør dette arbeidet enda mer utfordrende, fordi vannet må transporteres til noen av leirene i bil. Her sitter en bil fast på grunn av dårlige veier og regn i mars i år. Foto: Fabio Basone/MSF

86 prosent av flyktningene fra Sør-Sudan som ankommer Uganda er kvinner og barn. Her ser du jordmor Alice Orodriyo som i april sørget for at Scovia Karaba fødte et velskapt barn i Bidi Bidi-leiren. Bosetningen er nå hjem til over 272.000 flyktninger. Foto: Frederic Noy

På flukt fra ekstrem vold og konflikt

Mange av flyktningene som ankommer Uganda er i generell god helse, men titusener får ikke gjennomgått en grunnleggende helsesjekk. Flere barn blir derfor ikke vaksinert eller kontrollert for underernæring. De nyankomne er også ofte tvunget til å sove utendørs uten tilgang på mat, ordentlig toalett og beskyttelse.


I følge FN er 86 prosent av de sør-sudanske flyktningene som ankommer Uganda kvinner og barn. Flere er mindreårige og uten følge.


De fleste som flykter til Uganda flykter fra de blodige og brutale kampene mellom regjeringen og væpnede grupper rundt om i landet.


Flere flyktninger Leger Uten Grenser har snakket med kan fortelle om ekstrem vold, voldtekt, tortur, plyndring og nedbrenning av landsbyer. Dette har de enten vært vitne til eller opplevd, og mange sliter med alvorlige traumer.


Mange har også opplevd vold og overgrep på vei til Uganda, og det er også rapportert om dette inne i leirene. Behovet for mental helsehjelp er stort.   

Esther Juru

Flyktet fra Kojo Keji i Sør-Sudan

Esther flyktet over grensen til Uganda fra Sør-Sudan etter at brutale kamper startet i hjembyen hennes. Mannen hennes ble drept under konflikten og nå må hun passe på sine barn og eldre mor helt alene. Fordi Esther ikke har noen penger kan hun verken kjøpe nok mat eller sørge for godt nok husly. Hun og familien hennes må derfor sove under en presenning.

Esther og familien hennes bor i Palorinya-bosetningen hvor forholdene er særlig dårlige. Leiren ble åpnet i november 2016 og i mai bodde det over 148.381 flyktninger der. Leger Uten Grenser driver fem helseposter hvor vi blant annet sørger for primærhelsetilbud og et ernæringsprogram til barn under fem år.  
Foto: Fabio Basone/MSF

Mola Aniba Titi (27) og sønnen Aaron.

Flyktet fra Ekvatorialprovinsen i Sør-Sudan

«Jeg var gravid og bodde sammen med de to barna mine, mannen min var i Juba. I likhet med alle andre i nabolaget mitt flyktet jeg fordi barn ble bortført, kvinner ble voldtatt og tvangsgiftet, hjem ble plyndret og nesten hver dag ble noen drept i forskjellige stammekriger. Skoler ble angrepet og barn ble myrdet. Hvis det kom noen fra andre stammer drepte de alle som ikke tilhørte den stammen. Det var heller ingen tilgang på helsetjenester, særlig fordi mange organisasjoner har forlatt landet. En dag banket det på døren min og jeg hørte trusler fra sinte menn om at jeg måtte åpne. Jeg var livredd og ropte og gråt så høyt at naboene mine kom og mennene utenfor forsvant.

Det var da jeg bestemte meg for å reise uten noen eiendeler til Uganda sammen med barna mine, og tre av barna til broren min. Selv på vei til Uganda er det stor fare for å bli angrepet og drept, det er derfor broren min fremdeles er igjen i Sør-Sudan. Jeg var heldig som kom meg til Uganda, men det var ikke noe mat, vann eller helsetjenester da jeg ankom leiren. Jeg måtte gå langt for å føde og siden jeg ikke har noen penger hadde jeg ikke råd til å reise til noe sykehus. Jeg er derfor veldig glad Leger Uten Grenser startet opp helsetilbud her i leiren.» 

Mola jobber nå som oversetter i Rhino-bosetningen for Leger Uten Grenser.
Foto: Yuna Cho/MSF

Internasjonal innsats er nødvendig  

Mennesker som flykter til Uganda har rett til arbeid, fri bevegelse, tilgang på helsehjelp og utdanning, i tillegg til at de får utdelt et lite landområde. Men det store antallet byr på store utfordringer for det lille landet.


Uganda er nå Afrikas største mottaksland for flyktninger og landet trenger internasjonal drahjelp for å ivareta de enorme behovene.


Den kommende regntiden kan skape enda større humanitære og medisinske behov, og det er derfor viktig at det er nå man setter inn nok midler, ressurser og nødhjelp for å unngå at flyktningkrisen blir en akutt humanitær krise i tiden fremover.

Hva gjør Leger Uten Grenser

Leger Uten Grenser har jobbet med flyktningene nord i Uganda siden juli 2016. Leger Uten Grenser jobber i Bidi Bidi, Imvepi, Palorinya og Rhino-leirene. Her jobber vi med primærhelse, pasientkonsultasjoner, mødrehelse, mental helse, ernæring og vann- og sanitærarbeid. Vi sørger blant annet for 2 millioner liter vann i Palorniya til rundt 100.000 mennesker og i november i fjor kjørte team fra Leger Uten Grenser 66.000 liter vann hver dag til Bidi Bidi-bosetningen. Det er rundt 1000 nasjonalt ansatte og 49 internasjonale feltarbeidere nord i Uganda som jobber med flyktningene fra Sør-Sudan

Her ser du en av våre leger gi helsesjekk til en gutt på en av helsepostene våre i Bidi Bidi-leiren. Foto: Frederic Noy. 

Talsperson, Erlend Grønningen

Erlend Grønningen er lege og har vært på oppdrag for Leger Uten Grenser i Afghanistan og Sør-Sudan. Erlend jobber til vanlig på Sykehuset Østfold Kalnes på lungeavdelingen. Foto: Kate Stegeman/MSF

33670

pasientkonsultasjoner mai 2017

63245

barn vaksinert i Imvepi siden februar 2017

10926

behandlet mot malaria mai og april 2017 

Engasjer deg!

Bli med og skap endring!

Støtt oss

Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest,
uavhengig av politikk og myndigheter.

Bli feltarbeider

Vi trenger både medisinske og ikke-medisinske
feltarbeidere til våre prosjekter.

Del denne siden.

Følg Leger Uten Grenser