Svært vanskelige levekår for flyktninger på grensen mellom Italia og Frankrike

Publisert 03.08.2017

De stadig strengere grenseovergangene i Europa siden 2015 har gjort den italienske byen Ventimiglia til en stor transittleir for flyktninger og migranter som ankommer Italia og som vil videre til andre europeiske land. 

Flyktninger sover under en bro ved den italienske byen Ventimiglia mens de venter på å krysse grensen til Frankrike. Foto: Mohammad Ghannam/Leger Uten Grenser

Siden slutten av 2016 har Leger Uten Grenser tilbudt medisinsk behandling til de som ikke har tilgang til grunnleggende helsehjelp. 
 
- Farlige levekår gjør migranter bare mer sårbare. Mange har flyktet fra forferdelige situasjoner i hjemlandene og har opplevd dype traumer på flukt, forklarer Federico Saracini, prosjektkoordinator for Leger Uten Grenser. 
 
Nå på sommeren kommer det stadig flere til byen og dette gjør at færre og færre finner husly i de eksisterende fasilitetene. 
 
Stenging av landegrensene, mangel på steder å søke tilflukt og ingen tilgang til enkle tjenester og helsehjelp kommer på toppen av en uholdbar situasjon migranter og flyktninger i transitt opplever i månedsvis, noen ganger år. 
 
Mentale helseproblemer
Mange prøver å krysse grensen til fots – gjennom farlige stier over fjellet eller på motorvei-tunnelene mellom Italia og Frankrike – kun for å bli dyttet tilbake til Italia. Siden september 2016 har allerede 12 flyktninger mistet livet i forsøket på å nå Frankrike. 
 
Det å være i permanent limbo fører ofte til symptomer på mentale helseproblemer som depresjon, en følelse av å være forlatt, post-traumatisk stress, apati og angst. For mange blir det å leve under de harde levekårene forverret av å gjenoppleve de traumatiske hendelsene som har skjedd på veien, som fysisk vold, ydmykelse, fengsling og mangel på grunnleggende tjenester. 
 
- Dette er de direkte konsekvensene av den europeiske avskrekkingspolitikken. Mennesker må risikere livet og leve under uverdige forhold i månedsvis, sier Saracini. 
 
Krisemodus
Det italienske mottakssystemet er fortsatt i krisemodus helt siden 2014 og klarer ikke å møte behovene til de mest sårbare menneskene. I mangel av en institusjonell respons har det lokale sivilsamfunnet satt opp midlertidige husrom i Sant Antonio alle Gianchette hvor familier, barn og kvinner tas i mot og får mat. 
 
Den siste måneden var totalt 444 mennesker, hovedsakelig fra Sudan, Eritrea og andre afrikanske land som Guinea Bissau, Etiopia, Elfenbenskysten og Tsjad, bosatt i Le Gianchette. Blant dem også svært unge barn, som 2 måneder gamle Raheek fra Sudan som har krysset Sahara-ørkenen og sentral-Middelhavet med sine foreldre. De ankom Le Gianchette etter en lang reise gjennom Italia og er nå svært bekymret for fremtiden. 
 
Leger Uten Grenser tilbyr mor-barn helse, mentalhelse og medisinske konsultasjoner i tillegg til mat og andre ytelser. Leger Uten Grenser hjelper også lokale leger med oversetting og kulturell kompetanse. 1.860 medisinske konsultasjoner har blitt utført siden starten av året. 
 
En midlertidig leir ble åpnet i August 2016 rett utenfor byen som kun huset enslige menn, men fortsatt bor 150-300 mennesker under åpen himmel langs elva Roya. 
 
Les mer:
Ofte stilte spørsmål om Middelhavet
Libya: Inhumane forhold i lukkede mottak
Mexico: Flyktninger har opplevd krigslignende vold
Pasienthistorie fra Syria: – Sønnen min døde i armene mine
Ett år med EU-Tyrkia-avtale: En skrekkhistorie