Foto: Leger Uten Grenser / Benedicte Kurzen
Hjem > Nyheter > Mot sin vilje - seksualisert vold på Haiti
Nyheter

Mot sin vilje - seksualisert vold på Haiti

27.07.2017 | Oppdatert 18.08.2017
        

Leger Uten Grenser startet sammen med andre aktører en klinikk i mai 2015. Klinikken spesialiserer seg på å behandle ofre for seksualisert og kjønnsbasert vold i Port-au-Prince.  

«Viviane» (22) er en av kvinnene som besøkte klinikken. 

– Bestevennen min fant ut om klinikken til Leger Uten Grenser på sosiale medier. Jeg dro dit med en gang. Gutten var en venn fra skolen. Han tok meg med hjem til seg for å låne meg boka My muse is a man. Jeg spurte man flere ganger om faren hans var hjemme, og han sa ja. Da vi kom fram var huset tomt. Det var da han tvang meg. 

Artikkelen fortsetter under bildet

«Viviane» (22). Foto: Benedicte Kruzen/Noor


Frem til mars 2017 behandlet Leger Uten Grenser nesten 1300 pasienter på denne klinikken, halvparten var barn under 18 år.

Over halvparten er mindreårige

Både kvinner og menn blir utsatt for seksualisert og kjønnsbasert vold på Haiti, men majoriteten av pasientene Leger Uten Grenser behandler er jenter under 25 år. Over halvparten er under 18 år.

De fleste har blitt utsatt for voldtekt, og fire av fem oppga at de kjente overgriperen. 

Moren til «Sarah» (13) forteller at dette var tilfelle for datteren.

– Han var en vi kjente. Han bodde i samme område som oss i leiren. Nå er han borte og ingen kan finne han. Teltet vårt var ødelagt og hadde et stort hull i duken. Det var sånn han kom seg inn og voldtok Sarah en gang hun var alene. Sarah ønsker å bli danser, men jeg vil ikke at hun skal gjøre det. Jeg føler hun er for synlig når hun danser. Nå tilbringer hun mesteparten av tiden sin med mine nieser.

Artikkelen fortsetter under bildet

«Sarah» (13). Foto: Benedicte Kruzen/Noor


Mange barn må ta vare på seg selv mens foreldrene eller andre omsorgspersoner arbeider, som gjør dem sårbare. Overgrepene kan også bli utført av familiemedlemmer på steder de unge skal kunne føle seg trygge. 

Én av fem blant pasientene som oppsøkte klinikken vår hadde blitt utsatt for tilsvarende hendelser tidligere.

– Jeg møtte en mann på gaten og vi startet å snakke sammen. Etter en stund fortalte jeg at jeg så etter jobb. Han sa med en gang at en venn av han var ute etter akkurat en som meg. Han sa vi skulle gå innom han for å hente noen dokumenter. Da vi var inne tok han opp en pistol og det var da det hendte.

- «Marie» (21)

Artikkelen fortsetter etter bildet

 –  Jeg ville bli fotografert i vannet og vi måtte kjøre ut av Port-au-Prince. Jeg ville posere som om jeg vasket klær i vannet hvor jeg hadde på meg tradisjonelle klær, sa «Marie» (21) om bildet av henne. Foto: Benedicte Kruzen/Noor

 
Stigmatisering og skamkultur

Seksualisert vold er et tabubelagt tema, og ofrene som står frem må bære mye skam på egne skuldre. 

Religion er en viktig del av lokalsamfunnene på Haiti. Etter å ha intervjuet mange av ofrene forsto teamene våre at kirken spilte en viktig rolle i  opprettholdelsen av sosiale tabuer, og spesielt de knyttet til seksuelle overgrep.

Artikkelen fortsetter under bildet

Foto: Benedicte Kruzen/Noor


Medisinske og psykologiske problemer 

Seksuelle overgrep kan føre til alvorlige psykiske skader, og man kan bli smittet av hiv eller andre seksuelt overførbare sykdommer.

Denne risikoen blir redusert hvis ofrene oppsøker medisinsk hjelp så fort som mulig, helst innen 72 timer. 

Dette var kun tilfelle for 58 prosent av kvinnene som ankom klinikken til Leger Uten Grenser. Det førte til at 45 mindreårige jenter, og 30 kvinner ikke hadde mulighet til å bruke nødprevensjon for å hindre uønsket graviditet. 

«Jeanne» (31) ble skadet så hardt under en voldtekt at hun fikk epilepsi.

 – Jeg har tre barn og jeg bodde i Petionville. En kveld var jeg hjemme dukket to menn opp. De voldtok meg og datteren min, «Solange» (13). Jeg dro til Leger Uten Grensers klinikk med en gang. De to mennene slo hodet mitt hard mot veggen igjen og igjen, fordi jeg forsøkte å overtale dem til å spare datteren min, og bare ta meg isteden. I all tiden etter har jeg hatt epilepsi.

 – Gud sparte livet mitt. De to mennene kom tilbake og brente ned huset til moren min for å skremme meg. Jeg måtte flykte, og gjemte meg her fordi overgriperne fortsatt er i nærheten. De tok alt jeg hadde. Jeg prøvde å ringe politiet da de voldtok meg, men de tok telefonen min også. Nå har jeg vondt i hodet hele tiden, og går til klinikken annenhver uke. 

Artikkelen fortsetter undet bildet

«Jeanne» (31) og datteren «Solange» (13).Foto: Benedicte Kruzen/Noor

 
Oppsøker man medisinsk hjelp så tidlig som mulig etter et overgrep kan man få behandlet eventuelle fysiske skader og få nødprevensjon. I tillegg kan rask psykologisk hjelp etter overgrepet forhindre traumer senere i livet. 

Manglende beskyttelse og tilbud

I tillegg til fysiske og psykiske skader opplever ofte ofrene økonomiske og sosiale problemer i etterkant. For at ofrene skal få bukt med disse problemene er det avgjørende at de har et godt nok tilbud med tilstrekkelig oppfølging. Dette er ikke tilfelle på Haiti i dag.

Nesten halvparten av pasientene Leger Uten Grenser behandler har behov for beskyttelse, og nesten 30 prosent trenger juridisk hjelp. Dårlig offentlig finansiering og svake rutiner gjør at mange av ofrene blir stående uten den hjelpen de trenger.

«Giselle» (20) ville stille overgriperen for retten, men nådde ikke frem.

 – Fetteren min sa at jeg hadde vært uheldig, at det var meg det var noe feil med. Han som voldtok meg tok meg med til isolert sted. Han sa at jeg skulle kle meg naken. Han tok på meg, og voldtok meg. Jeg fortalte familien min hva som skjedde. Nå har han gjemt seg, og beskyttes av en kvinnelig dommer.

 – Jeg vil at han skal bli stilt til ansvar for det han gjorde. Jeg vet at han har gjort dette før mot to små jenter nær der jeg bor. Foreldrene deres er redde, og tør ikke gjøre noe. Jentene er 12 og 15 år.

Artikkelen fortsetter under bildet

«Gisele» (20). Foto: Benedicte Kruzen/Noor


Seksualisert og kjønnsbasert vold på Haiti er et stort nasjonalt helseproblem. Det er viktig at det legges til rette for forebygging, og at pasienter har et godt nok apparat rundt seg som kan gi den fysiske og psykiske helsehjelpen de trenger.

 

Les mer om: Haiti, Seksualisert vold

Mer i denne seksjonen  
Nyheter fra felt
Land
Sykdommer og helse
Flyktninger
Naturkatastrofer
Krig og konflikt
Foto: Leger Uten Grenser / Benedicte Kurzen
Hjem > Nyheter > Mot sin vilje - seksualisert vold på Haiti
Nyheter

Mot sin vilje - seksualisert vold på Haiti

27.07.2017 | Oppdatert 18.08.2017
        

Leger Uten Grenser startet sammen med andre aktører en klinikk i mai 2015. Klinikken spesialiserer seg på å behandle ofre for seksualisert og kjønnsbasert vold i Port-au-Prince.  

«Viviane» (22) er en av kvinnene som besøkte klinikken. 

– Bestevennen min fant ut om klinikken til Leger Uten Grenser på sosiale medier. Jeg dro dit med en gang. Gutten var en venn fra skolen. Han tok meg med hjem til seg for å låne meg boka My muse is a man. Jeg spurte man flere ganger om faren hans var hjemme, og han sa ja. Da vi kom fram var huset tomt. Det var da han tvang meg. 

Artikkelen fortsetter under bildet

«Viviane» (22). Foto: Benedicte Kruzen/Noor


Frem til mars 2017 behandlet Leger Uten Grenser nesten 1300 pasienter på denne klinikken, halvparten var barn under 18 år.

Over halvparten er mindreårige

Både kvinner og menn blir utsatt for seksualisert og kjønnsbasert vold på Haiti, men majoriteten av pasientene Leger Uten Grenser behandler er jenter under 25 år. Over halvparten er under 18 år.

De fleste har blitt utsatt for voldtekt, og fire av fem oppga at de kjente overgriperen. 

Moren til «Sarah» (13) forteller at dette var tilfelle for datteren.

– Han var en vi kjente. Han bodde i samme område som oss i leiren. Nå er han borte og ingen kan finne han. Teltet vårt var ødelagt og hadde et stort hull i duken. Det var sånn han kom seg inn og voldtok Sarah en gang hun var alene. Sarah ønsker å bli danser, men jeg vil ikke at hun skal gjøre det. Jeg føler hun er for synlig når hun danser. Nå tilbringer hun mesteparten av tiden sin med mine nieser.

Artikkelen fortsetter under bildet

«Sarah» (13). Foto: Benedicte Kruzen/Noor


Mange barn må ta vare på seg selv mens foreldrene eller andre omsorgspersoner arbeider, som gjør dem sårbare. Overgrepene kan også bli utført av familiemedlemmer på steder de unge skal kunne føle seg trygge. 

Én av fem blant pasientene som oppsøkte klinikken vår hadde blitt utsatt for tilsvarende hendelser tidligere.

– Jeg møtte en mann på gaten og vi startet å snakke sammen. Etter en stund fortalte jeg at jeg så etter jobb. Han sa med en gang at en venn av han var ute etter akkurat en som meg. Han sa vi skulle gå innom han for å hente noen dokumenter. Da vi var inne tok han opp en pistol og det var da det hendte.

- «Marie» (21)

Artikkelen fortsetter etter bildet

 –  Jeg ville bli fotografert i vannet og vi måtte kjøre ut av Port-au-Prince. Jeg ville posere som om jeg vasket klær i vannet hvor jeg hadde på meg tradisjonelle klær, sa «Marie» (21) om bildet av henne. Foto: Benedicte Kruzen/Noor

 
Stigmatisering og skamkultur

Seksualisert vold er et tabubelagt tema, og ofrene som står frem må bære mye skam på egne skuldre. 

Religion er en viktig del av lokalsamfunnene på Haiti. Etter å ha intervjuet mange av ofrene forsto teamene våre at kirken spilte en viktig rolle i  opprettholdelsen av sosiale tabuer, og spesielt de knyttet til seksuelle overgrep.

Artikkelen fortsetter under bildet

Foto: Benedicte Kruzen/Noor


Medisinske og psykologiske problemer 

Seksuelle overgrep kan føre til alvorlige psykiske skader, og man kan bli smittet av hiv eller andre seksuelt overførbare sykdommer.

Denne risikoen blir redusert hvis ofrene oppsøker medisinsk hjelp så fort som mulig, helst innen 72 timer. 

Dette var kun tilfelle for 58 prosent av kvinnene som ankom klinikken til Leger Uten Grenser. Det førte til at 45 mindreårige jenter, og 30 kvinner ikke hadde mulighet til å bruke nødprevensjon for å hindre uønsket graviditet. 

«Jeanne» (31) ble skadet så hardt under en voldtekt at hun fikk epilepsi.

 – Jeg har tre barn og jeg bodde i Petionville. En kveld var jeg hjemme dukket to menn opp. De voldtok meg og datteren min, «Solange» (13). Jeg dro til Leger Uten Grensers klinikk med en gang. De to mennene slo hodet mitt hard mot veggen igjen og igjen, fordi jeg forsøkte å overtale dem til å spare datteren min, og bare ta meg isteden. I all tiden etter har jeg hatt epilepsi.

 – Gud sparte livet mitt. De to mennene kom tilbake og brente ned huset til moren min for å skremme meg. Jeg måtte flykte, og gjemte meg her fordi overgriperne fortsatt er i nærheten. De tok alt jeg hadde. Jeg prøvde å ringe politiet da de voldtok meg, men de tok telefonen min også. Nå har jeg vondt i hodet hele tiden, og går til klinikken annenhver uke. 

Artikkelen fortsetter undet bildet

«Jeanne» (31) og datteren «Solange» (13).Foto: Benedicte Kruzen/Noor

 
Oppsøker man medisinsk hjelp så tidlig som mulig etter et overgrep kan man få behandlet eventuelle fysiske skader og få nødprevensjon. I tillegg kan rask psykologisk hjelp etter overgrepet forhindre traumer senere i livet. 

Manglende beskyttelse og tilbud

I tillegg til fysiske og psykiske skader opplever ofte ofrene økonomiske og sosiale problemer i etterkant. For at ofrene skal få bukt med disse problemene er det avgjørende at de har et godt nok tilbud med tilstrekkelig oppfølging. Dette er ikke tilfelle på Haiti i dag.

Nesten halvparten av pasientene Leger Uten Grenser behandler har behov for beskyttelse, og nesten 30 prosent trenger juridisk hjelp. Dårlig offentlig finansiering og svake rutiner gjør at mange av ofrene blir stående uten den hjelpen de trenger.

«Giselle» (20) ville stille overgriperen for retten, men nådde ikke frem.

 – Fetteren min sa at jeg hadde vært uheldig, at det var meg det var noe feil med. Han som voldtok meg tok meg med til isolert sted. Han sa at jeg skulle kle meg naken. Han tok på meg, og voldtok meg. Jeg fortalte familien min hva som skjedde. Nå har han gjemt seg, og beskyttes av en kvinnelig dommer.

 – Jeg vil at han skal bli stilt til ansvar for det han gjorde. Jeg vet at han har gjort dette før mot to små jenter nær der jeg bor. Foreldrene deres er redde, og tør ikke gjøre noe. Jentene er 12 og 15 år.

Artikkelen fortsetter under bildet

«Gisele» (20). Foto: Benedicte Kruzen/Noor


Seksualisert og kjønnsbasert vold på Haiti er et stort nasjonalt helseproblem. Det er viktig at det legges til rette for forebygging, og at pasienter har et godt nok apparat rundt seg som kan gi den fysiske og psykiske helsehjelpen de trenger.

 

Les mer om: Haiti, Seksualisert vold

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen