Aids må bekjempes

Publisert 21.07.2017

[25.07.2017] Alarmerende mange aidspasienter dør fordi de ikke har blitt diagnostisert, ikke fått behandling eller ikke responderer på førstelinje hivmedisiner i land sør for Sahara, advarer Leger Uten Grenser under årets aidskonferanse i Paris. 

DR Kongo: En lege hører på lungene til en pasient for å høre etter uregelmessigheter på en av Leger Uten Grensers hiv-klinikk i Kinshasa. Bare to prosent av befolkningen i DR Kongo har hiv, men sykdommen er svært stigmatisert og hvis det i det hele tatt finnes medisiner er de dyre. Foto: Kris Pannecoucke

– Vi ser et uakseptabelt høyt antall mennesker som utvikler og dør av aidsrelaterte sykdommer i flere av prosjektene våre i land sør for Sahara. Dette tilsier at det må settes i gang flere tiltak rundt testing, tilgang til behandling og billigere andrelinjehivmedisiner så fort som mulig for å hindre at flere mennesker dør, sier lege og styreleder i Leger Uten Grenser Karine Nordstrand. 
 
Leger Uten Grenser behandler hivpasienter i over 19 land. Søndag startet den årlige aids-konferansen som i år finner sted i Paris. I dag presenterer Leger Uten Grenser en kort rapport om problematikken i DR Kongo, Guinea, Malawi og Kenya. 
 
Mellom 30 og 40 prosent av aidspasientene Leger Uten Grenser behandler i disse landene dør på sykehusene, de fleste innen 48 timer. 
 
Dette skyldes at mange aldri har blitt testet eller mottatt behandling, at de blir diagnostisert for sent, at førstelinjemedisiner ikke fungerer eller at de har fått avbrutt behandling. 
 

For dyre andrelinjemedisiner

I motsetning til tidlig 2000-tallet hvor førstelinje hivmedisiner var ekstremt dyre og ikke tilgjengelig for folk flest i Afrika, er det i dag mer rimelig og tilgjengelig i flere land. Rundt halvparten av aidspasientene som ankommer sykehus vi jobber på i Kenya er allerede i behandling, men viser tegn på behandlingen ikke fungerer. Likevel er det store regionale forskjeller, og en rapport Leger Uten Grenser ga ut i 2016 viser at én av fire hivpasienter i Vest og Sentralafrika ikke er i behandling
 
– Hvis man ikke responderer på førstelinjemedisiner koster andrelinjemedisiner 18 ganger så mye, dette er fordi disse medisinene fremdeles er patentert av legemiddelindustrien, og hindrer generisk konkurranse. Hvis man ser tilbake til hiv-kampen på 2000-tallet greide man å vinne over legemiddelindustrien og vi har sett en prisnedgang på førstelinjemedisiner på 99 prosent, dette må også skje med andrelinjemedisiner, sier Nordstrand. 
 

Kenya: Zipporah (33) testet positivt for hiv I 2016, men startet først behandling I februar året etter fordi hun var redd. Hun har nå fått hudkreft, Kaposis Sarkom, en type som utvikles når man har hatt hiv over lengre tid. Zipporah skal snart behandles med kjemoterapi og får behandling av Leger Uten Grenser i Homa Bay i Kenya.

Foto: Patrick Meinhardt. 

Alt for få diagnostisert 

En undersøkelse Leger Uten Grenser utførte i lokalsamfunn i sørlige og østlige deler av Afrika viste at majoriteten av aidspasienter aldri hadde blitt testet eller fått behandling. Rundt 10 prosent av hivpasienter i distrikter i Malawi, Kenya og Sør-Afrika hadde aids, 47 prosent hadde aldri blitt testet eller fått behandling. 
 
- Veldig mange pasienter blir diagnostisert sent. Vi må sette i gang flere tiltak for disse menneskene, slik at de ikke ender opp med å dra til sykehuset når de allerede er så syke at det kan være for sent å behandle, eller at de dør hjemme. Hiv er fremdeles stigmatisert og mangel på informasjon rundt viruset er fremdeles en stor utfordring som får fatale konsekvenser. Dette understreker viktigheten med å sette inn ressurser og tiltak i lokalsamfunn, og sørge for at de blir testet, mottar behandling og blir fulgt opp, sier Nordstrand. 
 

Nye retningslinjer må iverksettes umiddelbart

Kun 60 prosent av verdens hivpasienter er klar over at de har viruset, i følge Verdens helseorganisasjon. I går la organisasjonen for første gang frem en handlingsplan med retningslinjer til hvordan man kan sørge for at flere kommer i hivbehandling i fattige land. 
 
Leger Uten Grenser oppfordrer nå at disse retningslinjene blir iverksatt fortest mulig, og at utfordringene med at pasienter ikke responderer godt på førstelinjemedisiner blir tatt med i betraktning. 
 
– Det må settes i gang mange tiltak for å forhindre at mennesker dør av aids. Testing og behandling må være tilgjengelig og man må sørge for at de pasientene hvor førstelinjemedisiner ikke fungerer starter på nye medisiner så fort som mulig. Det må også legges til rette for gratis behandling og oppfølgning for aidspasienter, sier Nordstrand. 
 

Verdenssamfunnet må handle nå

Leger Uten Grenser bekymrer seg også over manglende finansiering satt av til å bekjempe hiv i årene som kommer. Fra 2018 har USA planer om å kutte i 17 prosent i støtten til Global Fund og elleve prosent kutt til U.S. President’s Emergency Plan for AIDS Relief (PEPFAR). 
 
– Hver aidspasient minner oss på at verdenssamfunnet ikke har lykkes med å sørge for testing og behandling i rimelig tid. Vi har sett at man gjennom engasjement i sivilsamfunnet, politisk vilje og økte investeringer har fått til enormt mye i å bekjempe hiv, men vi har fremdeles lang vei å gå før vi er i mål. Vi kan ikke nå gå tilbake og la pasienter dø av et virus vi kan behandle, sier Nordstrand. 
 

Hva gjør Leger Uten Grenser: 

Leger Uten Grenser behandler over 230.000 hivpasienter i 19 land hvor vi fokuserer på gratis høy-kvalitets behandling, inkludert gratis hivtesting. Les mer om hiv/aids. 

 

Les mer:
Den sentralafrikanske republikk: 10.000 tilbringer nettene på sykehus etter at flyktningleir ble plyndret og brent
Glemte kriser og glemte fremskritt 2017
Leger Uten Grenser klager formelt inn legemiddelselskap som produserer hepatitt C-medisin
Massiv flyktningstrøm fra Burundi skaper enorme utfordringer for flyktningleirer i Tanzania
Frykter en humanitær krise om verdens største flyktningleir blir stengt i november