Overlevde Middelhavet: Anna fra Eritrea

Publisert 17.06.2015

- Jeg vil studere og skape fred i landet mitt.

Foto: Alessandro Penso

Foto: Alessandro Penso

Første gang 21 år gamle Anna prøvde å forlate Eritrea, var hun bare barnet. De ble fanget og arrestert, bundet og slått. Så fort hun ble løslatt, begynte Anna å pønske ut en plan for å forlate landet.

- Det er ingen spøk å flykte fra Eritrea. De som blir tatt, risikerer å bli henrettet, forteller Anna.

Anna var bare 16 år gammel da hun lyktes i å krysse grensen til nabolandet Etiopia. I håp om å bli gjenforent med sin mor i Israel, ble hun i Etiopia i fem år, men søknaden hennes ble avvist. Da falt avgjørelsen om å ta fatt på den lange og farlige reisen til Europa.

Sudan var den tøffeste etappen. Etter tretten timer til fots ble hun plukket opp av en pickup-lastebil og presset sammen med 25 andre flyktninger. Mangel på blodsirkulasjon paralyserte føtter og ben.

Midt i ørkenen ble bilen stoppet av menneskesmuglere. Uten en tråd på kroppen måtte passasjerene se på mens menneskesmuglerne gikk gjennom klærne og stjal alt av verdi.

- Noen ble til og med fratatt skoene sine og måtte fortsette reisen barbeint, forteller Anna.

Anna klamrer seg til en Bibel mens hun snakker. Hun gråter ikke, men øynene hennes er blanke.

- Jeg var livredd. Jeg visste ikke om jeg ville komme meg gjennom det. Jeg ba mye, jeg stolte på Gud.

I Sudans hovedstad, Khartoum, traff Anna folk hun kjente, og sammen reiste de videre til Libya. På kysten av Middelhavet klarte Anna å komme seg om bord i en trebåt sammen med 300 andre flyktninger.  Etter bare noen timer til sjøs begynte motoren å brenne. Passasjerene klarte å slukke brannen med vannbøtter, men motoren var ikke til å redde. Noen om bord fikk ringt et redningsskip. Ni timer senere ble de plukket opp og fraktet til Pozzallo på den italienske øya Sicilia.

Anna befinner seg i det første mottakssenteret i Pozzallo. Som de fleste fra Eritrea, kan hun noen ord italiensk. Takket være Leger Uten Grensers tolk, Negash, kan hun likevel fortelle sin historie på sitt eget morsmål, Tigrinya.

- Jeg lever, og min tillit til Gud er stor, forteller Anna. - Jeg vet ikke hvor jeg kommer til å dra. Kanskje Belgia, kanskje England, men jeg vet hva jeg vil gjøre. Jeg vil studere statsvitenskap, og en dag jobbe for å skape fred i landet mitt. Jeg har et sterkt ønske om å reise tilbake til Eritrea en dag.

Klikk her for å lese mer om hva Leger Uten Grenser gjør for båtmigrantene i Italia.

Les mer:
Svært vanskelige levekår for flyktninger på grensen mellom Italia og Frankrike
Etiopia: Antallet underernærte barn tidoblet
Ofte stilte spørsmål om Middelhavet
Middelhavet: Libyske kystvakter satt menneskeliv i fare under en redningsaksjon
Libya: Inhumane forhold i lukkede mottak