Flyktninger tvangsreturneres til vold og usikkerhet nordøst i Nigeria

Publisert 19.04.2017

- Vi bodde i Kolofata (Kamerun) i over ett år, men en dag bestemte de seg bare for å sende oss tilbake til Nigeria uten å forklare hvorfor. Vi ba ikke om å returnere til landet vårt, de tvang oss. Vi hadde ikke noe valg, forteller en nigeriansk flyktning i Banki, en avsidesliggende by nære Kamerun.
 
En lege fra Leger Uten Grenser sjekker helsetilstanden på et barn i den lille byen Pulka på grensen til Kamerun i Nigeria. De fleste barna som ankommer Pulka har aldri blitt vaksinert, derfor innlemmer Leger Uten Grenser alle barn mellom 6 måneder og 10 år inn i vaksineprogrammet. Foto: Samuel Malik
 
I Banki har Leger Uten Grenser selv sett nigerianere som hadde søkt tilflukt i Kamerun bli tvangsreturnert til Nigeria av kamerunsk militære flere ganger i 2016 og 2017. Vold og usikkerhet fortsetter å tvinge folk på flukt fra deres hjem i det nord-østlige Nigeria, hvor nye bølger av internt fordrevne kommer til avsidesliggende byer i Borno.
 
- Det er uakseptabelt å dytte mennesker på flukt tilbake til et område preget av vold og usikkerhet, sier sykepleier i Leger Uten Grenser Sissel Overvoll, som selv arbeidet nordøst i Nigeria i 2017.
 
- Store grupper mennesker fortsetter å komme nesten daglig på grunn av angrep fra Boko Haram, militære operasjoner og søken etter mat og andre grunnleggende tjenester, forklarer Overvoll.
 
Stort press på tynnslitte ressurser
Over 11.300 mennesker har ankommet Pulka, nær den kamerunske grensen siden Januar og byen har nå 42.000 innbyggere. Befolkningsøkningen setter stort press på de allerede få ressursene som er til for å hjelpe de som er på flukt.
 
I den isolerte byen Rann fortsetter folk å ankomme på daglig basis og byen har vokst til over 10.000 innbyggere de siste tre månedene. I Dikwa, en by nordøst i Borno ble mer enn 2000 nye internt fordrevne registrert de siste to ukene av mars alene.
 
- Folk har absolutt ingenting. De lever på fem liter vann om dagen i Rann og tvinges til å samle mer fra sølepytter, sier Overvoll.
 
Situasjonen kan forverres ytterligere
Menneskene som ankommer de større byene som Pulka, Rann og Dikwa kommer fra områder hvor humanitære organisasjoner ikke har tilgang. De er svært sårbare, har ofte dårlig helse, og nesten helt avhengig av nødhjelp. De kan ikke forsørge seg selv fordi bevegelsesrestriksjonene satt av militæret gjør landbruk nesten umulig.
 
- Disse menneskene trenger stadig mere hjelp som husly, mat og vann. Om ikke hjelpen kommer og folk fortsetter å komme vil situasjonen raskt forverres ytterligere, sier Overvoll.
 
Med unntak av et par byer er mesteparten av den nordøstlige landsbygda utenfor rekkevidden til hjelpeorganisasjoner på grunn av sikkerhetssituasjonen. De fleste organisasjonene jobber i delhovedstaden Maiduguri og kun noen få klarer å operere på en kontinuerlig måte i det østlige Borno hvor nøden er størst.
 
 
 
Leger Uten Grenser har tilbudt helsehjelp til internt fordrevne, samt vertsamfunn, i det nord-østlige Nigeria siden midten av 2014. Organisasjonen driver for øyeblikket 12 sykehus og klinikker i 8 byer i Borno (Maiduguri, Dikwa, Monguno, Damboa, Gwaza, Pulka, Ngala og Benisheikh) og gir regelmessig hjelp hjelp fire andre steder. I andre deler av landet, som i Zamfara, Port Harcourt og Jahun driver Leger Uten Grenser prosjekter for barnehelse og reproduktiv helse – i tillegg til å gripe inn ved medisinske kriser som utbrudd av meslinger og hjernehinnebetennelse. I andre halvdel av 2016 utførte Leger Uten Grenser over 175.000 konsultasjoner, vaksinerte 146.650 barn mot meslinger, tok i mot 3218 fødsler og distribuerte mat til 32.365 mennesker.
 
Les mer:
Endelig snakkes det om Tsjadsjøen
Nigeria: Dødstallene stiger etter angrepet i Rann
Militærangrepet i Nigeria: «Jeg finner ikke ord som beskriver hva jeg så i Rann»
Advarer mot storskala humanitær katastrofe i nord-østlige Nigeria
Nigeria: Helsekatastrofe i Borno