Ett år med EU-Tyrkia-avtale: En skrekkhistorie

Publisert 17.03.2017

Tusenvis av mennesker lider under EU-Tyrkia-avtalen. Leger Uten Grenser ber Europas politikere om å radikalt endre sin tilnærming til migrasjon og sikre at unødvendig lidelse på grensene raskt opphører. 

FENSGLET I HELLAS: Umm Akeel (25) og hennes snart to år gamle sønn er to av mange tusen syriske flyktninger og begynner å miste håpet om en trygg hverdag. Den unge moren forteller at hun føler seg som en kriminell i den lukkede leiren på Samos. Foto: Mohammed Ghannam

FENSGLET I HELLAS: Umm Akeel (25) og hennes snart to år gamle sønn er to av mange tusen syriske flyktninger og begynner å miste håpet om en trygg hverdag. Den unge moren forteller at hun føler seg som en kriminell i den lukkede leiren på Samos. Foto: Mohammed Ghannam

 

– Én etter én har EUs medlemsland stengt sine dører for ofre for krig, tortur og forfølgelse. EU-landene henger langt bak sine forpliktelser om å flytte flere enn 66.000 personer fra Hellas til resten av Europa. EU-lederne må slutte å bruke avtalen som et eksempel på suksess, og heller innrømme at deres tilnærming til migrasjon har sviktet. Det er krigsofrene som betaler prisen, sier Sebastian Stein, feltarbeider i Leger Uten Grenser.

– Europas hovedfokus har ikke vært å beskytte mennesker på flukt, men hvor effektivt de kan holdes ute, sier Stein. 

Europarådet uttalte at avtalen, som belønner Tyrkia for å «stanse flyten» av migranter og flyktninger, skulle gi «migranter et alternativ til å sette seg selv i livsfare».

Ett år etter er menn, kvinner og barn enten fanget i overfylte leire på de greske øyene, eller i andre utrygge områder utenfor Europa. De er ute av stand til å flykte og blir tvunget til å ta enda farligere smuglerruter for å nå Europa. 

 

Flyktingene blir mer sårbare

 – Avtalen påvirker Leger Uten Grensers pasienter direkte, og mange blir mer sårbare, sier Jayne Grimes, Leger Uten Grensers psykolog i Samos.

– Disse menneskene har flyktet fra ekstrem vold, tortur og krig og har overlevd farlige reiser. Mangel på informasjon om juridisk status og dårlige levekår forverrer den angsten og depresjonen de allerede sliter med.

Grimnes forteller at hun ofte møter folk som vurderer å ta selvmord fordi situasjonen er så håpløs.

– De mister alt håp om å finne en tryggere og bedre framtid enn den de flyktet fra, forteller hun.

 

Angst og depresjon

Leger Uten Grenser har jobbet lenge med å kartkeffe resultatene av avtalen, og publiserer nå en rapport

Leger Uten Grensers psykologer på Lesbos sett over en dobling av antall pasienter med symptomer på angst og depresjon, og en tredobling av antall pasienter med post-traumatisk stressyndrom.

Antall pasienter med symptomer på psykose har også økt, som også sammenfaller med at våre team ser flere pasienter med alvorlige traumer og flere tilfeller av selvskading og selvmordsforsøk.

Gjennom nesten 300 menatlhelse-konsultasjoner som Leger Uten Grenser har gjennomført på Samos, har vi sett en lignende forverring og opptrapping i antall tilfeller av selvskading og selvmordsforsøk de siste månedene.

Langs Balkan-ruten i Serbia og Ungarn, har Leger Uten Grenser sett en økning i antall pasienter som rapporterer om traumer knyttet til vold de opplever etter at Balkan-ruten ble stengt.  

 

 

En human løsning er nødvendig 

– Europeiske ledere fortsetter å tro at ved å bygge gjerder og straffe de som prøver å krysse dem, vil dette avskrekke andre som også flykter for livet, sier Aurelie Ponthieu, humanitærrådgiver for fordrevne i Leger Uten Grenser. 
 
– Hver dag behandler vi sår, både fysiske og psykiske, påført av denne avskrekkingspolitikken. Slike tiltak har vist seg å ikke bare være umenneskelige og totalt uakseptable, men også ineffektive, sier Ponthieu.  
 
 
Vi krever fortsatt at respekten for menneskers rett til å søke asyl skal opprettholdes uansett nasjonalitet, at lovlige veier skal åpnes slik at folk kan bevege seg trygt mellom bosetninger. Vi krever at mennesker skal bli behandlet på en human måte på grensene uten å frykte for vold og overgrep.
 
I tillegg må lovlige kanaler være på plass slik at folk kan søke om visum på humanitært grunnlag, familiegjenforening eller arbeids- og studievisum. Dette er den eneste måten å gjøre slutt på lidelsene som foregår både på land og på havet.  
 

Leger Uten Grenser i Hellas og Serbia 

Leger Uten Grenser har tilbudt medisinsk og humanitær hjelp til asylsøkere og innvandrere i Hellas siden 1996. I 2015 startet vi med akutt nødhjelp da tusenvis av mennesker begynte å ankomme de greske øyene fra Tyrkia med sikte på å krysse Balkan for å nå Nord-Europa. 
 
Vi jobber i dag på flere enn 20 forskjellige steder over hele Hellas, med hovedfokus på mental helse og behandling av pasienter med kroniske sykdommer.  
 
Leger Uten Grenser utførte i 2016 72.740 helsekonsultasjoner, deriblant 8207 konsultasjoner for psykisk helse, 3195 konsultasjoner for seksuell og reproduktiv helse og 61.338 medisinske konsultasjoner som fysioterapi, behandling for kroniske sykdommer med mer.  
 
Leger Uten Grenser har arbeidet i Serbia siden slutten av 2014. Der har vi tilbudt medisinsk behandling og psykisk helsevern, satt opp krisesentre, og lagt til rette for vann-og sanitærforhold ved ankomst-og avgangspunker, så vel som i hovedstaden Beograd.  
 
Siden starten av 2016 har våre team opprettholdt en medisinsk klinikk, i tillegg til en mobil klinikk i Beograd der vi tilbyr et generell helsetilbud og psykisk helsevern. I løpet av 2016 har Leger Uten Grenser delt ut essensielle nødhjelpsartikler og jobbet for at sårbare mennesker strandet i Serbia skal få bedre tilgang til helsetjenester. 
 
Les mer:
Libya: Inhumane forhold i lukkede mottak
Mexico: Flyktninger har opplevd krigslignende vold
Pasienthistorie fra Syria: – Sønnen min døde i armene mine
Syria: Seks år med krig
Flyktninger og migranter forteller om grov vold fra grensevakter