3 av 4 mangler livreddende hivbehandling i hele Vest- og Sentral-Afrika

Publisert 08.06.2016

FNs toppmøte om hiv glemmer de som ikke får tilgang til medisiner i land som DR Kongo og Guinea. Målet om hivbehandling til 30 millioner mennesker før 2020 er viktig, men først må vi nå de som trenger medisinen aller mest, akkurat nå.

En kvinne i sykeseng med veneflon.

Hivpositive Elysee var svært svak da hun ble lagt inn på Kabinda sykehus i Den demokratiske republikken Kongos hovedstad, Kinshasa. Her behandler Leger Uten Grenser de mest alvorlig syke pasientene. Foto: Sandra Smiley/Leger Uten Grenser

I dag begynner FNs toppmøte om bekjempelse av aids i New York. Leger Uten Grenser applauderer landene som er på plass fordi de tar opp det viktige målet om å nå 30 millioner mennesker med livreddende hivbehandling før 2020. Men først og fremst må vi nå de menneskene i de landene hvor mindre enn en tredjedel av de som trenger det, får medisiner. 
 
- FNs medlemsstater må bruke denne muligheten til å gi de som har blitt glemt, til tross for store fremskritt i hiv-kampen globalt, tilgang til livreddende behandling. Selv om antallet som har fått hivbehandling globalt de siste fem årene har doblet seg, trenger hiv-positive i Vest- og Sentral-Afrika behandling nå med en gang, sier lege Cecilia Ferreyra i Leger Uten Grenser.
 
Disse landene inkluderer flesteparten av de 25 landene i Vest- og Sentral-Afrika, hvor over 4,5 millioner av 6,5 millioner hiv-positive mennesker ikke har tilgang til livreddende behandling. 

Bare ett av ti barn får behandling

Det internasjonale samfunnets smale fokus på støtte til land med et høyt antall hivsmittede og såkalte «hiv-hotspots» i Afrika sør for Sahara, har ført til at vi har glemt mennesker i Vest- og Sentral-Afrika – selv om disse landene faktisk står for én av fem nye hivinfeksjoner globalt, mer enn én av fire aidsrelaterte dødsfall og nesten halvparten av alle barn smittet av viruset. Det er bare ett av ti barn i Vest- og Sentral-Afrika som får hivbehandling. 
 
- I Vest- og Sentral-Afrika mangler tre av fire mennesker tilgang til medisiner. Vi må få i gang behandling for disse menneskene med en eneste gang, for å bekjempe unødvendig lidelse, død og nye infeksjoner, forklarer Ferreyra. 

Penger på bordet 

Dersom FN skal nå målene om at 90 prosent av alle med hiv vet om sin hivstatus, får hivbehandling og ikke har høy virusmengde i blodet innen 2020, må antallet mennesker som starter hiv-behandling i løpet av de neste tre årene tredobles. 
 
Giverland må sørge for penger på bordet, og land må implementere Verdens helseorganisasjons (WHO) nye retningslinjer om at hivpasienter får hivbehandling med én gang, uavhengig av virusmengden i blodet. Mengden virus i blodet var tidligere en begrensning, men forskning har vist at tidlig start av behandling vil gjøre det enklere å behandle i områder med svake helsesystemer, folk vil være friskere og vi kan redusere smitte. 

Ny rapport: Millioner uten behandling

I følge en ny rapport fra Leger Uten Grenser, er systemfeil, mangel på kvalifiserte helsearbeidere, stigma, mangel på  medisiner og mangel på gratis helsetjenester noen av grunnene til at folk ikke har tilgang til hivmedisiner i disse områdene. 
 
- Vi kan få til dette i Vest- og Sentral-Afrika. Vi må begynne med å implementere WHOs nye retningslinjer om tidlig behandling, slik at folk som lever med hiv ikke blir sendt hjem fordi de ikke er syke nok, og så må behandlingen passe inn i folks liv. Behandlingen må dit folk bor og den må være gratis, sier lege Mit Philips, helserådgiver i Leger Uten Grenser.
 
Leger Uten Grenser er også bekymret for folk som ikke har tilgang til behandling for hiv og tuberkulose, fordi de har blitt tvunget på flukt eller lever i krigsområder med svært liten tilgang til helsetjenester. 
 
 
Leger Uten Grenser har behandlet folk med hiv siden slutten av 90-tallet, og behandler for øyeblikket mer enn 250.000 mennesker i over 19 land. 
 
Vest- og Sentral-Afrika består av 25 land: Benin, Burkina Faso, Burundi, Kamerun, Kapp Verde, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Republikken Kongo, Den demokratiske republikken Kongo, Equatorial Guinea, Gabon, Gambia, Ghana, Guinea, Guinea-Bissau, Elfenbenskysten, Liberia, Mali, Mauritania, Niger, Nigeria, São Tomé and Príncipe, Senegal, Sierra Leone og Togo.
Les mer:
Aids må bekjempes
Glemte kriser og glemte fremskritt 2017
Ebola påvist i Den demokratiske republikken Kongo
Dødelig malariautbrudd i DR Kongo
Dette har vi lært av ebolautbruddet