Foto: Leger Uten Grenser / Ryan Beiler​
Hjem > Nyheter > 11.000 underskrifter: Folket krever medisiner til alle
Nyheter

11.000 underskrifter: Folket krever medisiner til alle

08.02.2017 | Oppdatert 09.08.2017
        

Leger Uten Grenser opplever til stadig at vi ikke får behandlet pasientene våre, rett og slett fordi det ikke finnes medisiner for sykdommene de lider og dør av.

Ebola er et godt eksempel på en sykdom Leger Uten Grenser har jobbet med i over 20 år. Først i slutten av 2016 fikk vi en vaksine som ser ut til å virke – og dette tilsynelatende først etter at verdens pengesterke befolkning ble redd for sykdommen.

Artikkelen fortsetter etter videoen


Vaksinen var langt fra ny. Den hadde bare ligget halvutviklet og urørt i årevis. 

– Slik fungerer legemiddelindustrien i dag: Medisiner som ikke vil håve inn penger, blir oftest ikke realisert, sier Karine Nordstrand, president i Leger Uten Grenser.
 
Leger Uten Grenser krever at dette endres. Det samme gjør 11.052 nordmenn, som har skrevet under oppropet.
 
– Jeg vil takke alle som har skrevet under. Det er livsviktig at folk engasjerer seg for å endre systemet – som i dag svikter flere enn bare verdens fattige, sier Karine Nordstrand, president i Leger Uten Grenser.

11.000 underskrifter overlevert

Tirsdag ble underskriftene overlevert foran nesten 200 mennesker til statssekretær Frode Hestnes (FrP) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Oppropet krever at politikerne sørger for et system hvor det også lages medisiner til verdens fattigste, og at legemidlene selges til en overkommelig pris.

– Opp mot 80% av pengene som brukes på utvikling av nye medisiner i dag, er tross alt finansiert av styresmaktene og skattebetalerne. Derfor er det bare rimelig at det settes krav, sier Nordstrand.

Hestnes tar underskriftene med videre til helseminister Bent Høie. 

Bent Høie: Du har et ansvar

Siden Leger Uten Grenser startet med underskriftskampanjen, har helseministeren selv vært ute i media og kritisert legemiddelindustrien. I Dagens Næringsliv gikk han så langt at han sa at «legemiddelindustrien kan ikke forvente å tjene penger som kjeltringer».
 
– Men det Bent Høie ikke må glemme, er at også han har et ansvar å sørge et system som sikrer alle tilgang til livsviktig behandling. Legemiddelindustrien er en privat industri. Selv om industrien hevder at folks helse kommer i fremste rekke for dem, er det ikke tvil om at industrien først og fremst er profittmaksimerende, sier Nordstrand.

Les Leger Uten Grensers rapport om tilgang på og utvikling av legemidler

Legemidler mer lønnsomt enn olje og gass

Ifølge finanstidsskiftet Forbes er legemiddelindustrien den sektoren med høyest profitt i verden. Sektoren tjener altså mer enn olje- og gassindustrien. Tall fra 2010 viser at kun åtte prosent av disse inntektene går tilbake til forskning. Ni av de ti største legemiddelfirmaene globalt bruker mer penger på markedsføring enn de gjør på utvikling av nye medisiner.

– Å forske på og utvikle medisiner er dyrt, det er det ingen tvil om. Derfor må det en systemendring til for å sikre at det forskes på medisiner som rammer mindre kjøpesterke grupper, sier Nordstrand.

Skrekkeksempel på hvor det går galt: Antibiotika

Antibiotikaresistente bakterier er i dag en av verdens aller største helseproblemer. For 30 år siden var det 16 legemiddelfirmaer som forsket på nye antibiotika for å bekjempe dette. I dag er det bare fire. 
 
Over 1,4 millioner mennesker har siden søndag sett videoen vår om temaet på Facebook:

 

– En verden uten effektiv antibiotika er det vanskelig å forestille seg. Det er kanskje enklere å forstå at legemiddelindustrien ikke bruker masse penger på å utvikle nye medikamenter som helst ikke skal brukes. Og det er jo her vi alt for tydelig ser at dagens system ikke fungerer som det bør, sier Nordstrand.

For at antibiotikaen skal holdes effektiv, må den brukes bare i den ytterste nød. 

I dag gjøres det en del bra politisk for at slik forskning likevel skjer.

– Men dette omfatter kun en gruppe medisiner. Vi kan ikke ha det slik at visse legemidler – som vi i vesten anser som viktige – blir satset på, sier Nordstrand.

– Vi må ha en industri som utvikler medisiner til alle mennesker avhengig av behov, ikke lønnsomhet. 

Så kjære Bent Høie: Nå har du fått underskriftene. Du har et ansvar. Vi krever en endring.

Oppmot 200 møtte opp til debatt

I forbindelse med overleveringen av underskiftene, arrangerte Leger Uten Grenser en debatt om utvikling av nye medsiner tirsdag.

I panelet satt Line Storesund Rondan, avdelingsleder i legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline (GSK), Karine Nordstrand fra Leger Uten Grenser, statssekretær Frode Hestnes (FrP) og forsker Christine Årdal fra Folkehelseinstituttet.

 

Les mer om: Ebola

Mer i denne seksjonen  
Nyheter fra felt
Land
Sykdommer og helse
Flyktninger
Naturkatastrofer
Krig og konflikt
Foto: Leger Uten Grenser / Ryan Beiler​
Hjem > Nyheter > 11.000 underskrifter: Folket krever medisiner til alle
Nyheter

11.000 underskrifter: Folket krever medisiner til alle

08.02.2017 | Oppdatert 09.08.2017
        

Leger Uten Grenser opplever til stadig at vi ikke får behandlet pasientene våre, rett og slett fordi det ikke finnes medisiner for sykdommene de lider og dør av.

Ebola er et godt eksempel på en sykdom Leger Uten Grenser har jobbet med i over 20 år. Først i slutten av 2016 fikk vi en vaksine som ser ut til å virke – og dette tilsynelatende først etter at verdens pengesterke befolkning ble redd for sykdommen.

Artikkelen fortsetter etter videoen


Vaksinen var langt fra ny. Den hadde bare ligget halvutviklet og urørt i årevis. 

– Slik fungerer legemiddelindustrien i dag: Medisiner som ikke vil håve inn penger, blir oftest ikke realisert, sier Karine Nordstrand, president i Leger Uten Grenser.
 
Leger Uten Grenser krever at dette endres. Det samme gjør 11.052 nordmenn, som har skrevet under oppropet.
 
– Jeg vil takke alle som har skrevet under. Det er livsviktig at folk engasjerer seg for å endre systemet – som i dag svikter flere enn bare verdens fattige, sier Karine Nordstrand, president i Leger Uten Grenser.

11.000 underskrifter overlevert

Tirsdag ble underskriftene overlevert foran nesten 200 mennesker til statssekretær Frode Hestnes (FrP) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Oppropet krever at politikerne sørger for et system hvor det også lages medisiner til verdens fattigste, og at legemidlene selges til en overkommelig pris.

– Opp mot 80% av pengene som brukes på utvikling av nye medisiner i dag, er tross alt finansiert av styresmaktene og skattebetalerne. Derfor er det bare rimelig at det settes krav, sier Nordstrand.

Hestnes tar underskriftene med videre til helseminister Bent Høie. 

Bent Høie: Du har et ansvar

Siden Leger Uten Grenser startet med underskriftskampanjen, har helseministeren selv vært ute i media og kritisert legemiddelindustrien. I Dagens Næringsliv gikk han så langt at han sa at «legemiddelindustrien kan ikke forvente å tjene penger som kjeltringer».
 
– Men det Bent Høie ikke må glemme, er at også han har et ansvar å sørge et system som sikrer alle tilgang til livsviktig behandling. Legemiddelindustrien er en privat industri. Selv om industrien hevder at folks helse kommer i fremste rekke for dem, er det ikke tvil om at industrien først og fremst er profittmaksimerende, sier Nordstrand.

Les Leger Uten Grensers rapport om tilgang på og utvikling av legemidler

Legemidler mer lønnsomt enn olje og gass

Ifølge finanstidsskiftet Forbes er legemiddelindustrien den sektoren med høyest profitt i verden. Sektoren tjener altså mer enn olje- og gassindustrien. Tall fra 2010 viser at kun åtte prosent av disse inntektene går tilbake til forskning. Ni av de ti største legemiddelfirmaene globalt bruker mer penger på markedsføring enn de gjør på utvikling av nye medisiner.

– Å forske på og utvikle medisiner er dyrt, det er det ingen tvil om. Derfor må det en systemendring til for å sikre at det forskes på medisiner som rammer mindre kjøpesterke grupper, sier Nordstrand.

Skrekkeksempel på hvor det går galt: Antibiotika

Antibiotikaresistente bakterier er i dag en av verdens aller største helseproblemer. For 30 år siden var det 16 legemiddelfirmaer som forsket på nye antibiotika for å bekjempe dette. I dag er det bare fire. 
 
Over 1,4 millioner mennesker har siden søndag sett videoen vår om temaet på Facebook:

 

– En verden uten effektiv antibiotika er det vanskelig å forestille seg. Det er kanskje enklere å forstå at legemiddelindustrien ikke bruker masse penger på å utvikle nye medikamenter som helst ikke skal brukes. Og det er jo her vi alt for tydelig ser at dagens system ikke fungerer som det bør, sier Nordstrand.

For at antibiotikaen skal holdes effektiv, må den brukes bare i den ytterste nød. 

I dag gjøres det en del bra politisk for at slik forskning likevel skjer.

– Men dette omfatter kun en gruppe medisiner. Vi kan ikke ha det slik at visse legemidler – som vi i vesten anser som viktige – blir satset på, sier Nordstrand.

– Vi må ha en industri som utvikler medisiner til alle mennesker avhengig av behov, ikke lønnsomhet. 

Så kjære Bent Høie: Nå har du fått underskriftene. Du har et ansvar. Vi krever en endring.

Oppmot 200 møtte opp til debatt

I forbindelse med overleveringen av underskiftene, arrangerte Leger Uten Grenser en debatt om utvikling av nye medsiner tirsdag.

I panelet satt Line Storesund Rondan, avdelingsleder i legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline (GSK), Karine Nordstrand fra Leger Uten Grenser, statssekretær Frode Hestnes (FrP) og forsker Christine Årdal fra Folkehelseinstituttet.

 

Les mer om: Ebola

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen